Æ glømt at æ hadd en blogg. Har æ fortsatt lesera?
Her i Parra House går no livet sin vante gang. Philippa fra UK har fløtta in, Lotte har kommi heim i dag og i mårråtili kjæm det et (visstnok) superkristent pensjonistpar fra Tyskland og fylle opp det siste tmme rommet i huset som hi stått tomt i heile to daga, sia Tina og Andi for heim. Va trist å sei hade t dæm, dæm har vorri t stor hjølp for oss i vår fortvilelse og forvirring over koss ting fungere her i landet. Dæm har guida oss rundt i store dela av Goa, dæm har lærd oss å prut og å kjør fra politiet, dæm har hjølt oss å masa på internettfolk, rørleggera, brødmann (vi får brød levert på døra kvar dag) og rætt og slætt bærre lærd oss å rest på hauvve og løft skuldran når rare ting skjer.
Dæm va absolutt ikke glad ferr å fårrå heim sjøl, og æ håpe æ sitt med den samma følelsa om ei drøy måna sjøl.
Joda, såklart bli det godt å kåmm heim t familie, vænna og dyran som æ e så glad i, min egen leilighet der æ kan vårrå alein når æ føle for det og ha det så ryddig som æ bærre vil (8 beboera = mytji rot), men æ har itj heimlengsel og det e ingenting æ savne så vældi.
Kanskje en behagelig sofa med puta i. Og bilen min med stereoanlegg. Og ein steikovn. Men det e itj så store savn.
Førri hælga va vi på carnival i panjim, såg en parade a la 17.mai-tog bærre my meir energisk og rio de janeiro-aktig. Sjøl om Tobe har fløtta ut har vi sjett hainn titt og ofte, så hainn va med dit, og søndag joina hainn oss på stranda.
Æ har itj nå forhold t ungan som e på stranda i hælgin, det e dæm som går på El Shaddai sin skole og bur i hjemman som El Shaddai driv, så æ har væld å heller bruk praksistiman min på Asha Deep, for om 3 uka har æ jobba meir einn det som e påkrevd.
Så æ spællt strandtennis med Tobe og nånn unga, og så lunsja vi og sa hade t Tobe på årntli, ferr hainn og farin reist videre rundt i India. Triste greier, man bli fort kjent med og glad i folk man bur med. Nuvel, vi møtes vel igjen en gång i livet.
Har fortsætta å jobb på Asha Deep, kun mæ som volunteer no som Lotte har vorri bort og Tobe har slutta, men det e itj fali, itj! Har lærd mæ mang av navnan t ungan, sjøl om dæm e vanskelig. Her e et utvalg insiske navn: Sneha, Tanu, Ganesh, Aditya, Arti, Roshni, Amol, Anand, Mahadevi (DET tok tid å lærd, det!), Raju, Nerendera, Prekash, Nagamma, Kehmanna... og nei, æ har itj møtt nånn som heite hverken Rajesh eller Koothrapali ;-)
Men Priya e ganske vanlig navn.
Tirsdan tok Johnny oss med rundt så vi fekk sjett aill hjemman El Shaddai har, som, med et unntak, e reine gutte- og jentehjem.
Onsdan tok æ fri, pga ryggsmerta og søvnproblemer. Æ har itj hatt EI god natt her, og av og t går det hardt utover psyke og humør og energinivå.
På ettermiddagen pakka æ sekken og kjørd t finaste hotellet æ nånn gång hi sjett for å tilbring nånn tima ilag med familien t Lotte. Herlighet så bortskjemt æ e! Vi va ut å spist og så låg æ over på hotellet, og dåkk skoilla sjett den frokostbuffee´n! Æ va så mett at æ ruilla ut, og æ fekk t og med bacon! Oh, åsså saltstenger fra Norge. Tenk at saltstenger kan vårrå eksotisk...
På ein liten time gikk æ fra overdådig luksus t slum. Men det gjøkke no´, slummen e i grunn ganske trivelig. Æ suns det e artiar og artiar der ferr kvar dag, på torsdan hadd vi ”yogatime”, det ironiske va at det einaste kvite mennesket der va yogalærer ferr 8-10 inder-barn. Tok litt styrke og da, haha, for nå tryna dæm hadd når dæm strækt på eller brukt en muskel dæm sekkert itj vesst dæm hadd. Itj my fokus på yoga i slummen, itj!
Men seinar på da´n, på sjølve shelteret va det ei jente som sto på ein fot, med ainner foten bak nakken. Hu vesst litt meir om yoga einn mæ...
Æ jobba fredag og, for å ta igjen onsdan, men for litt tili ferr å fårrå på bollywood-dans igjen. Her gången hadd æ med mæ Marrick, en arti ungkar fra UK som like gjerne går på tranceparty som middagsselskap, sjøl om hainn e godt opp i 50-åran. Arti type :-p
El Shaddai har mang ”friends” som bærre e her me sine egne misjona, Andi og Mauricio e fotballtrenera, Kevin fra Australia e sløydlærer, Helen og Dean fra USA driv ei webside og printe ut bilda av folk, Marrick tar og my bilda og samle in pæng for El Shaddai i UK, bl.a. ved å sæll sækka og væska som hainn importere herifra og ainna folk går litt i mellom forskjellige veldedige organisasjona og vifte litt med pængan f.eks.
Vi bli litt overraska at vi sjer så mang ”eldre” her, vi truidd Goa va ein hip plass for ungdommen, men vi sjer fleir kvite med grått og krøllåt hår einn dreads.
I dag har vi sløva på stranda igjænn, og ainneran hi jobba, mens æ gjekk mæ en tur langs stranda. Spennende opplevels, plutselig va stranda nesten øde med unntak av 10-15 kyr som sto å klødd kvarteinner, og i neste øyeblikk va stranda proppfull. Av indera. Og kun æ va kvit. Æ følt mæ litt ensom og misplassert, og 5-6 stk invitert mæ med på svømmetur og spord mæ ”where´s your boyfriend?”. Så æ snudd æ...
Lotte hi kommi heim i dag, hurra! Og jaggu hi a forlova sæ sia æ såg a sist! Det går ferr sæ i India sjø, men det e altså en nordmann ved navn Bjøro hu har forlova sæ med og ikke en inder. Men apropos kjærleiken, i mårrå ska vi i bryllup. Nånn som står oss vældi nær. Det e dama (eller jenta?) som hi sydd churida´an vårres, som vi hi møtt ca 5 minutt t sammen. Det e itj sjølve brullypet da, men en etterfest, det bli gøysamt vett! Jaggu bra æ hi vorri på 3 bollywood-tima, tænke æ stjel showet rimelig fort
Her i Parra House går no livet sin vante gang. Philippa fra UK har fløtta in, Lotte har kommi heim i dag og i mårråtili kjæm det et (visstnok) superkristent pensjonistpar fra Tyskland og fylle opp det siste tmme rommet i huset som hi stått tomt i heile to daga, sia Tina og Andi for heim. Va trist å sei hade t dæm, dæm har vorri t stor hjølp for oss i vår fortvilelse og forvirring over koss ting fungere her i landet. Dæm har guida oss rundt i store dela av Goa, dæm har lærd oss å prut og å kjør fra politiet, dæm har hjølt oss å masa på internettfolk, rørleggera, brødmann (vi får brød levert på døra kvar dag) og rætt og slætt bærre lærd oss å rest på hauvve og løft skuldran når rare ting skjer.
Dæm va absolutt ikke glad ferr å fårrå heim sjøl, og æ håpe æ sitt med den samma følelsa om ei drøy måna sjøl.
Joda, såklart bli det godt å kåmm heim t familie, vænna og dyran som æ e så glad i, min egen leilighet der æ kan vårrå alein når æ føle for det og ha det så ryddig som æ bærre vil (8 beboera = mytji rot), men æ har itj heimlengsel og det e ingenting æ savne så vældi.
Kanskje en behagelig sofa med puta i. Og bilen min med stereoanlegg. Og ein steikovn. Men det e itj så store savn.
Førri hælga va vi på carnival i panjim, såg en parade a la 17.mai-tog bærre my meir energisk og rio de janeiro-aktig. Sjøl om Tobe har fløtta ut har vi sjett hainn titt og ofte, så hainn va med dit, og søndag joina hainn oss på stranda.
Æ har itj nå forhold t ungan som e på stranda i hælgin, det e dæm som går på El Shaddai sin skole og bur i hjemman som El Shaddai driv, så æ har væld å heller bruk praksistiman min på Asha Deep, for om 3 uka har æ jobba meir einn det som e påkrevd.
Så æ spællt strandtennis med Tobe og nånn unga, og så lunsja vi og sa hade t Tobe på årntli, ferr hainn og farin reist videre rundt i India. Triste greier, man bli fort kjent med og glad i folk man bur med. Nuvel, vi møtes vel igjen en gång i livet.
Har fortsætta å jobb på Asha Deep, kun mæ som volunteer no som Lotte har vorri bort og Tobe har slutta, men det e itj fali, itj! Har lærd mæ mang av navnan t ungan, sjøl om dæm e vanskelig. Her e et utvalg insiske navn: Sneha, Tanu, Ganesh, Aditya, Arti, Roshni, Amol, Anand, Mahadevi (DET tok tid å lærd, det!), Raju, Nerendera, Prekash, Nagamma, Kehmanna... og nei, æ har itj møtt nånn som heite hverken Rajesh eller Koothrapali ;-)
Men Priya e ganske vanlig navn.
Tirsdan tok Johnny oss med rundt så vi fekk sjett aill hjemman El Shaddai har, som, med et unntak, e reine gutte- og jentehjem.
Onsdan tok æ fri, pga ryggsmerta og søvnproblemer. Æ har itj hatt EI god natt her, og av og t går det hardt utover psyke og humør og energinivå.
På ettermiddagen pakka æ sekken og kjørd t finaste hotellet æ nånn gång hi sjett for å tilbring nånn tima ilag med familien t Lotte. Herlighet så bortskjemt æ e! Vi va ut å spist og så låg æ over på hotellet, og dåkk skoilla sjett den frokostbuffee´n! Æ va så mett at æ ruilla ut, og æ fekk t og med bacon! Oh, åsså saltstenger fra Norge. Tenk at saltstenger kan vårrå eksotisk...
På ein liten time gikk æ fra overdådig luksus t slum. Men det gjøkke no´, slummen e i grunn ganske trivelig. Æ suns det e artiar og artiar der ferr kvar dag, på torsdan hadd vi ”yogatime”, det ironiske va at det einaste kvite mennesket der va yogalærer ferr 8-10 inder-barn. Tok litt styrke og da, haha, for nå tryna dæm hadd når dæm strækt på eller brukt en muskel dæm sekkert itj vesst dæm hadd. Itj my fokus på yoga i slummen, itj!
Men seinar på da´n, på sjølve shelteret va det ei jente som sto på ein fot, med ainner foten bak nakken. Hu vesst litt meir om yoga einn mæ...
Æ jobba fredag og, for å ta igjen onsdan, men for litt tili ferr å fårrå på bollywood-dans igjen. Her gången hadd æ med mæ Marrick, en arti ungkar fra UK som like gjerne går på tranceparty som middagsselskap, sjøl om hainn e godt opp i 50-åran. Arti type :-p
El Shaddai har mang ”friends” som bærre e her me sine egne misjona, Andi og Mauricio e fotballtrenera, Kevin fra Australia e sløydlærer, Helen og Dean fra USA driv ei webside og printe ut bilda av folk, Marrick tar og my bilda og samle in pæng for El Shaddai i UK, bl.a. ved å sæll sækka og væska som hainn importere herifra og ainna folk går litt i mellom forskjellige veldedige organisasjona og vifte litt med pængan f.eks.
Vi bli litt overraska at vi sjer så mang ”eldre” her, vi truidd Goa va ein hip plass for ungdommen, men vi sjer fleir kvite med grått og krøllåt hår einn dreads.
I dag har vi sløva på stranda igjænn, og ainneran hi jobba, mens æ gjekk mæ en tur langs stranda. Spennende opplevels, plutselig va stranda nesten øde med unntak av 10-15 kyr som sto å klødd kvarteinner, og i neste øyeblikk va stranda proppfull. Av indera. Og kun æ va kvit. Æ følt mæ litt ensom og misplassert, og 5-6 stk invitert mæ med på svømmetur og spord mæ ”where´s your boyfriend?”. Så æ snudd æ...
Lotte hi kommi heim i dag, hurra! Og jaggu hi a forlova sæ sia æ såg a sist! Det går ferr sæ i India sjø, men det e altså en nordmann ved navn Bjøro hu har forlova sæ med og ikke en inder. Men apropos kjærleiken, i mårrå ska vi i bryllup. Nånn som står oss vældi nær. Det e dama (eller jenta?) som hi sydd churida´an vårres, som vi hi møtt ca 5 minutt t sammen. Det e itj sjølve brullypet da, men en etterfest, det bli gøysamt vett! Jaggu bra æ hi vorri på 3 bollywood-tima, tænke æ stjel showet rimelig fort