..så var India-eventyret ute. For denne gang. Ferr æ ska tebake!
De siste dagan va ei einaste smørje av følelsa og humørsvingninga, fra den største sutreleppa og snørr og tåra t bredt glis og latter. Takket være de fine menneskan æ har omgitt mæ med i Goa så vart det utrulig tungt å reis derifra og æ suns klokka og kalender'n hånflira mot mæ kvar gång æ såg på dæm.
Heldigvis va nånn av avskjedan unnagjort så æ itj fekk alt på ein gång, og æ klard å ikke lætt de siste avskjedan lægg en demper på stemninga.
Men så kom Johnny å henta Karianne og mæ medt på natta og dett var dett. Min skinny firbeinte venn va der, så æ fekk gitt han et siste nuss i panna og så vendt vi ryggen t ParraHouse. Karianne va superglad og æ va supertrist.
Men det her e jo typisk mæ, æ bli så alt for glad i folk og fe, og lære aldri å hold litt avstand for å unngå den smerten. Men æ like ordtaket " Det er bedre å ha elsket og tapt, enn aldri å ha elsket", og sjøl om mang av relasjonan æ har opprætta e avslutta for alltid vil nånn av dæm bestå, og æ ska tebake t Goa så fort æ får sjansen. I et svakt øyeblikk la æ fram muligheten t mamma om at æ kanskje fløtta t Goa. Hu va itj helt med på den tanken.. Men æ e no gammel nok t å bestæm sjøl ;-)
Anyway, på vei heim gikk itj ting akkurat på skinner. Vi møtt Lotte og hennes to vænninna, Sara og Camilla på flyplassen, så vi va 5 stk som reist ilag. Alt gikk greitt t vi satt oss på flyet fra Mumbai t London. Det skoill ta 9,5 time, og det anbefale æ ingen, det e i lengste laget altså! i utgangspunktet skoill vi ha 1 time og 20 min på oss t å bytt fly på heathrow i London, men vi kom oss avgårde liiiitt seint, landa liiitt seinar og mått stå i kø ferr å kom oss in t gate'n.
Så vi la på sprang så fort vi koinn, me ei flyplassdame i spissen (hu må ha vorri sprinter, for hu sprang ifra oss i værtfaill!), men det va allerede for seint... Så vi vart sendt på hotell og fikk oss bilett t neste mårrån. I grunn greitt for mæ, så æ slapp en tre-timers kjøretur heim alein medt på natta, spesielt med tanke på det som skjedd seinar... to be continued!
vi fekk oss meddag og æ tok en dukkert i badekaret, sov i ei utrulig god seng (el shaddai bruke værtfaill itj pæng på gode madrassa, så veit dåkk det vess dåkk vil spons dæm), og så kom vi oss avgårde næste mårrån. og vips landa vi på norsk jord.
og så vart all henta av sine kjære og nære, mens æ vart plutselig helt alein :-p
Stesøster Lene hadd parkert bil'n min på gardermoen og lagt igjænn påskeegg t mæ :-)
og så kjørd æ heim i finværet, mens æ planla korr og når æ skoill handel,s ia det va påskeaften og butikkan st'ngt innen æ rakk å kom mæ t grenland. Men det slapp æ å tænk på, ferr i nærheten av holmestrand mått vi sving av e18 fordi den va stengt, og midt i ingenmannsland byinnt rattet å rest. æ har jo hatt gammelbil i 8-9 år, så æ har lærd at itj alt kan oversjås så æ stoppa og fainn ut at eine hjulet va rødglødende varmt. Så satt æ mæ inn i bil'n, stirra ut i intet og va forbainna for at æ va i Norge og ikke India. I Goa hadd nemlig folk flokka sæ rundt mæ ferr å hjølp mæ, mens her i Norge såg folk bærre dumt på mæ og kjørd forbi.
Men æ ringt falken og va vældi heldig med bergningsmann, hainn va snill og serviceinnstillt og gjor en midlertidig reperasjon og kjørd mæ så langt hainn koinn, og så fekk æ kjør heim med bil'n, uten å brems :p
Men gikk ganske fint det. Men no e æ billaus t nånn gidde å fiks den da :-p
Før æ rakk å kom mæ heim, kjørd æ forbi min gode firfota vænna Putim, spratt ut av bil'n og mottok den bæste mottagelsa man kan ønsk sæ <3
tok hainn med mæ heim, satt fra mæ kofferta og matvara og så bars det ut på tur :-)
No sitt æ å sture og sutre og ringe folk og sjer på paradise hotel ferr å få tia t å gå, og kjæm mæ liksom itj helt ut av Goa-bobla mi. Men i mårrå e det ingen kjære mor længer, da e det skole igjænn, og vi ska lag digital fortelling fra praksisen og bachelor'n må byinn å ta form. Det bli fint, ferr æ har stort sjett kjeda mæ sia æ kom heim og det har itj æ gjort i det hele tatt i Goa.
Det e itj et reisemål som passe aill, men for dæm som e litt åpen og sprø så e det en hæli plass som man må bruk litt tid på å kom sæ inn i varmen på. Det seies at Goa itj e det virkelige India, og det e nok sant. Men Goa e meir einn nok India for mæ, og det e uansjett en fantastisk plass med menneska med store hjerta og gode intensjona. Æ følt mæ så velkommen der, æ følt mæ heim og ferr mæ som e så glad i folk og dyr så e det et eldorado. De utenlandske vi møte der, med unntak av russeran (isj), e skjønne menneska som kjæm tebake år ætter år, rætt og slætt fordi dæm passe inn der og har foinni Goa-rytmen.
So that's that, tusen takk t aill som gidde å lesa om mine personlige og (litt) faglige opplevelsa på ein ainna kant av verden. Håpe æ har klard å pirka litt på reisenerven t nånn for Goa må ikke undervurderes! Og så vil æ oppforder aill t å gi en donasjon t El Shaddai eller aller helst bli sponsor t et barn. Åh, eller fårrå dit som frivillig! Besøk hjemmesida dæmmers, www.childrecue.net, æ ska svar som bæst æ kan om nånn har spørsmål dæm itj finn svar på :-)
Æ ska i allefall besøk El shaddai igjænn, det jobbe nånn sabla flotte menneska der, som har hjerte for ungan, og gir dæm den barndommen dæm aldri har hatt.
No ska masala byttes ut med brunost og leverpostei, scooter byttes ut med bil (det gikk jo kjæmpebra det...), slummen byttes ut med skole og tastatur og shorts og kaftan byttes ut med langbukse og jakke. Gameface on!
Avslutte med refrenget fra OneRepublic - I Lived, fordi den e fin og inspirerende ;-)
Takk ferr mæ!
I, I did it all
I, I did it all
I owned every second that this world could give
I saw so many places, the things that I did
With every broken bone, I swear I lived.
De siste dagan va ei einaste smørje av følelsa og humørsvingninga, fra den største sutreleppa og snørr og tåra t bredt glis og latter. Takket være de fine menneskan æ har omgitt mæ med i Goa så vart det utrulig tungt å reis derifra og æ suns klokka og kalender'n hånflira mot mæ kvar gång æ såg på dæm.
Heldigvis va nånn av avskjedan unnagjort så æ itj fekk alt på ein gång, og æ klard å ikke lætt de siste avskjedan lægg en demper på stemninga.
Men så kom Johnny å henta Karianne og mæ medt på natta og dett var dett. Min skinny firbeinte venn va der, så æ fekk gitt han et siste nuss i panna og så vendt vi ryggen t ParraHouse. Karianne va superglad og æ va supertrist.
Men det her e jo typisk mæ, æ bli så alt for glad i folk og fe, og lære aldri å hold litt avstand for å unngå den smerten. Men æ like ordtaket " Det er bedre å ha elsket og tapt, enn aldri å ha elsket", og sjøl om mang av relasjonan æ har opprætta e avslutta for alltid vil nånn av dæm bestå, og æ ska tebake t Goa så fort æ får sjansen. I et svakt øyeblikk la æ fram muligheten t mamma om at æ kanskje fløtta t Goa. Hu va itj helt med på den tanken.. Men æ e no gammel nok t å bestæm sjøl ;-)
Anyway, på vei heim gikk itj ting akkurat på skinner. Vi møtt Lotte og hennes to vænninna, Sara og Camilla på flyplassen, så vi va 5 stk som reist ilag. Alt gikk greitt t vi satt oss på flyet fra Mumbai t London. Det skoill ta 9,5 time, og det anbefale æ ingen, det e i lengste laget altså! i utgangspunktet skoill vi ha 1 time og 20 min på oss t å bytt fly på heathrow i London, men vi kom oss avgårde liiiitt seint, landa liiitt seinar og mått stå i kø ferr å kom oss in t gate'n.
Så vi la på sprang så fort vi koinn, me ei flyplassdame i spissen (hu må ha vorri sprinter, for hu sprang ifra oss i værtfaill!), men det va allerede for seint... Så vi vart sendt på hotell og fikk oss bilett t neste mårrån. I grunn greitt for mæ, så æ slapp en tre-timers kjøretur heim alein medt på natta, spesielt med tanke på det som skjedd seinar... to be continued!
vi fekk oss meddag og æ tok en dukkert i badekaret, sov i ei utrulig god seng (el shaddai bruke værtfaill itj pæng på gode madrassa, så veit dåkk det vess dåkk vil spons dæm), og så kom vi oss avgårde næste mårrån. og vips landa vi på norsk jord.
og så vart all henta av sine kjære og nære, mens æ vart plutselig helt alein :-p
Stesøster Lene hadd parkert bil'n min på gardermoen og lagt igjænn påskeegg t mæ :-)
og så kjørd æ heim i finværet, mens æ planla korr og når æ skoill handel,s ia det va påskeaften og butikkan st'ngt innen æ rakk å kom mæ t grenland. Men det slapp æ å tænk på, ferr i nærheten av holmestrand mått vi sving av e18 fordi den va stengt, og midt i ingenmannsland byinnt rattet å rest. æ har jo hatt gammelbil i 8-9 år, så æ har lærd at itj alt kan oversjås så æ stoppa og fainn ut at eine hjulet va rødglødende varmt. Så satt æ mæ inn i bil'n, stirra ut i intet og va forbainna for at æ va i Norge og ikke India. I Goa hadd nemlig folk flokka sæ rundt mæ ferr å hjølp mæ, mens her i Norge såg folk bærre dumt på mæ og kjørd forbi.
Men æ ringt falken og va vældi heldig med bergningsmann, hainn va snill og serviceinnstillt og gjor en midlertidig reperasjon og kjørd mæ så langt hainn koinn, og så fekk æ kjør heim med bil'n, uten å brems :p
Men gikk ganske fint det. Men no e æ billaus t nånn gidde å fiks den da :-p
Før æ rakk å kom mæ heim, kjørd æ forbi min gode firfota vænna Putim, spratt ut av bil'n og mottok den bæste mottagelsa man kan ønsk sæ <3
tok hainn med mæ heim, satt fra mæ kofferta og matvara og så bars det ut på tur :-)
No sitt æ å sture og sutre og ringe folk og sjer på paradise hotel ferr å få tia t å gå, og kjæm mæ liksom itj helt ut av Goa-bobla mi. Men i mårrå e det ingen kjære mor længer, da e det skole igjænn, og vi ska lag digital fortelling fra praksisen og bachelor'n må byinn å ta form. Det bli fint, ferr æ har stort sjett kjeda mæ sia æ kom heim og det har itj æ gjort i det hele tatt i Goa.
Det e itj et reisemål som passe aill, men for dæm som e litt åpen og sprø så e det en hæli plass som man må bruk litt tid på å kom sæ inn i varmen på. Det seies at Goa itj e det virkelige India, og det e nok sant. Men Goa e meir einn nok India for mæ, og det e uansjett en fantastisk plass med menneska med store hjerta og gode intensjona. Æ følt mæ så velkommen der, æ følt mæ heim og ferr mæ som e så glad i folk og dyr så e det et eldorado. De utenlandske vi møte der, med unntak av russeran (isj), e skjønne menneska som kjæm tebake år ætter år, rætt og slætt fordi dæm passe inn der og har foinni Goa-rytmen.
So that's that, tusen takk t aill som gidde å lesa om mine personlige og (litt) faglige opplevelsa på ein ainna kant av verden. Håpe æ har klard å pirka litt på reisenerven t nånn for Goa må ikke undervurderes! Og så vil æ oppforder aill t å gi en donasjon t El Shaddai eller aller helst bli sponsor t et barn. Åh, eller fårrå dit som frivillig! Besøk hjemmesida dæmmers, www.childrecue.net, æ ska svar som bæst æ kan om nånn har spørsmål dæm itj finn svar på :-)
Æ ska i allefall besøk El shaddai igjænn, det jobbe nånn sabla flotte menneska der, som har hjerte for ungan, og gir dæm den barndommen dæm aldri har hatt.
No ska masala byttes ut med brunost og leverpostei, scooter byttes ut med bil (det gikk jo kjæmpebra det...), slummen byttes ut med skole og tastatur og shorts og kaftan byttes ut med langbukse og jakke. Gameface on!
Avslutte med refrenget fra OneRepublic - I Lived, fordi den e fin og inspirerende ;-)
Takk ferr mæ!
I, I did it all
I, I did it all
I owned every second that this world could give
I saw so many places, the things that I did
With every broken bone, I swear I lived.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar