Ååååeeeeeeh....:-(((

Æsj.. No e vi i hjemreiseuka vårres. Det e snakk om daga t vi ska heim, og det vrir sæ inni mæ når æ tænke på det. Marte og Volga reise på onsdag, og vi ainneran reise natt t fredag. Lotte har fått besøk av vænninnan sin og har forlatt huset ferr nånn daga sia.

Men lætt oss ta en kjapp update på the events of the last past weeks.
Æ jobba min siste dag ætter siste blogginnlegget, og den da´n va den fineste da´n æ har hatt på jobb :-)
Sia det va siste dag og det va school holiday (itj spør koffer, det har dæm rætt som det e), så hadd vi det bærre arti. I den første slummen, Tonca, va ongan i gang med å spæll cricket når æ kom, så vi fortsætta med det, og æ fikk prøv æ og. Og
 har prøvd i 1 mnd no å forstå mæ på cricket, men den mått en håndfull slumbarn t ferr å få mæ t å forstå, og da har æ allerede googla reglan samt at Philippa har sotti å forklard mens vi har sjett kamp på TV. Av og t går det litt treigt...;p
Æ hadd kjøpt in massive mengda med godteri, så etter cricket og nånn ainna leika utpå enga, fikk dæm godis og så tok vi en gedigen gruppeklem og så for æ, mens aill ongan sto og vinka.

Æ tok bestandig lunsjen på samma restauranten, og et par av kelneran der kom bestandig bort og prata, den her da´n intet unntak. Æ sa det va siste da´n min, og den kveilln dukka det opp en friend request fra eine kelnern på facebook. Haha, digger´e!

I slum nr 2, Odcel, hadd vi og bærre leika og utdeling av godteri. Æ følt mæ så uferdig der, fordi æ hadd bestæmt mæ ferr å lær søte, nydelige Nagama å lesa, men det rakk æ itj :-/
Det va ekstra trist å fårrå derifra sia det va så mang onga og voksne som deltok i leiken den da´n. Et par fyllika som kom og snakka med store bokstava om æ-veit-da-søttan, men ikke tenk på det! Vi hadd det arti vi! Nok en gruppeklem, og et par-fir-tjue-førti tåra trilla da vi kjørd derifra. Anand og Amol flira av mæ, men dæm innrømt at dæm va litt trist dæm og ;-)

Vart itj minnjer tårevått da æ skoill sei hade t aill på Asha Deep.. det vart akkurat som æ sa, med lange klæmma og skrik en skvætt på scootern (og massive tåra før æ gikk ut av A.D.). Men som Lotte sa t mæ ein gång; Don´t cry because it is over, smile because it happened!
Og det e nå med det, æ har hatt det sååå fint på Asha Deep og æ e så gla ferr aill relasjonan æ har fått, sjøl om dæm endt den her da´n. Skoilla så gjerne sjett aill ongan "min" voks opp og bli stor og få et ber liv einn det dæm har pr i dag..

Tia ætter jobb har vorri my prega av strand, litt shopping, eta ut og kos oss ilag, og så trøng man gjerne litt tid bort fra kvarteinner når man bur så tett på, så æ har foinni mæ nånn fine folk å hæng med :-)
Den her uka har vi hatt avslutning for oss norske torsk, der ongan dansa bollywood for oss og vi fikk nånn hyggelige ord med oss på veien, et diplom og en treplakett med bilde av oss ilag med ongan. Det artige e at Lotte, som heite Charlotte Lilleeng, vart Charlotte Filleeng ;-D Mitt navn klard dæm forholdsvis bra, æ vart Nina Vikshaa Land kne (med liten k).

Og så for Marte, Karianne og æ en tur t Palolem, ei strand 2 tima uinna der vi bur ifra onsdag t lørdag. Der grilla vi oss, gikk og sprang langs strandkanten, fikk firbeinte vænna, va ut med kajakk og padlebrett, tok en båttur ferr å sjå delfina og bad atme ei lita bortgjømt strand og generelt bærre kosa oss.
På søndan hadd vi en super dag, da for vi t en plass der vi fikk ri på elefant, sitti på elefant mens den dusja oss med snabeln, tok zipline og så kjørd vi langt inni bushen og kom t et fossefall med en badekulp med KALDT vatn! Sjøen e nemlig ikke særlig avkjølende længer, og luftfuktigheten her e drepende no. Et minutt utafor døra så e du skjortblaut og ein av de tingan æ sjer mæst fram t me å kåmm heim e å ta et skikkelig magadrag med norsk, kald luft! Men sånn ellers hadd æ fint klard mæ her i enda 3 mnd :-p
Indera e så snill og åpen og gjestfri, og så lett å kom i prat med. Det e så my energi i det landet her, at å kom heim t Norge vil bli som å gå inn i et vakuum.
Æ e virkelig ikke klar ferr å reis heim enda, og sjøl om det kjæm små drypp av ting æ gle mæ t, så klare det liksom itj å overskygg korr hæli æ har det her.
Den kjøretur´n æ ska ta fra Gardermoen t Skien medt på natta, alein, 3 tim ca, den bli j%$&a kjip... Og kom heim t tom leilighet (som æ håpe e oppvarma t æ kjæm heim) uten mat, uten en lyd, uten hunda og katta i overflod i rundt... Off nei, det e tussi å vårrå tassi!

Idag har vi tømt apoteket for superbillige tabletta og lommeboka for rupees. Åsså må man vel byinnj å få orden på kofferten...BLAH! Nei, fader heller, æ kansellere flytur´n heim og bli her æ. Snakkes når dåkk kjæm på besøk :-)

Vil ikke, vil ikke, vil ikke!

Tankespinn fra en følelsesmessig utslitt indiafarer.

Det e under tre vækka t æ ska heim igjænn. Æ har vorri i India i 10 vækka, over 70 daga og æ har bærre 18 daga igjænn. I aill hovedsak e det kjæmpetrist, æ vil ikke reis fra det her merkelige, snåle, varme, fargerike landet. Gleden over å kåmm heim t kjente og kjære bli foreløpig overskygga av savnet æ kjæms t å føl ferr India, friheten æ føle æ har her, varmen fra fine og gjestfrie menneska, energien som e overalt korr du går og kjøre.

Kæm e det vel som bli stoppa i Norge og dynkes i Holi-farga, bærre fordi man va på "rett" sted t "rett" tid? Kæm i Norge har råd og tid t å fårrå ut og eta meddag eller lunsj omtrent kvar bidige dag og kan ta en breezer i godt selskap stort sjett når man vil?
Kæm i Norge oppleve å bli gjenkjent av dama eller mann som for 2 mnd sia sællt dæ 100 gram krydder eller en tre-elefant, sjøl om dæm har hatt hundrevis av kunda i mellomtia?
Kæm i Norge bli sjekka opp midt i rushtrafikken fordi man "drive like a man, smart driving"? eller bærre før en samtale me villt fremmede mens man kjøre scooter?
Kæm i Norge får to-tre tomla opp på en halvtimes joggetur? Kæm kan lætt hoinnan sin gå laus på restaurant og på stranda? Kæm kan sætt sæ på do med en frosk som ni-stirre på dæ kveill ætter kveill uten at det gjør dæ nå? Korr i Norge får du kjøpt favorittplagget ditt for 17 krona?

India e uten tvil et herlig land, litt utfordrende og smårart i starten, men det e ainna ting som spælle inn på hjemreisevegringa mi og. I Juni e æ færdi utdanna vernepleier, visstnok. (Vess æ får ut fengern å byinne å skriv på bachelor-oppgaven min snart i værtfaill...)
Da må æ skaff mæ jobb da. Og bærre 5 vækka ferie i året.. Og itj minst, æ må fløtt. Bli herlig å kåmm sæ nordover igjænn, den da´n har æ venta læng på, men koss bli det? E aill vænnan min der enda, bli det like fanstastisk som da æ budd der sist, med stor venneflokk, egen hæst og en knallarti jobb?
Og ka me aill mine relasjona i Porsgrunn, koss bli det å reis fra AK og Anniken som æ har hongi med fra starten av studietida f.eks.? Og så enkelt som det har vorri å besøk bror Vegard m.fam i Askim, korr ofte bli æ å sjå dæm framover?

Æ e et vanedyr som itj e så glad i forandringa, sjøl om æ veit æ tilpasse mæ dæm forholdsvis fort. No har æ vænt mæ på india-livet og vurdere sterkt å bli happy hobby hippie, og finn på ei unnskyldning ferr å bli her i Goa, f.eks yogalærer eller sæll hasj eller teite kleia eller nå.
I starten skjønt vi itj koffer vi møtt på så mang menneska som hadd vorri i india år ætter år, ka va det som va så spesielt med det her landet tænkt vi.. Men no skjønne æ det, æ ska DEFINITIVT tebake, bli med den som vil! Dog, æ reise like gjerne alein, ferr det e itjnå problem å møt trivelige følk her.

Enkelte kommentere på bildan min at æ har fått gjort så my spennende her, og det e sant, sjøl om det for mæ bærre føles som en del av hverdagen.
Æ har kjørd scooter i helt insane trafikk.
Æ har vaska kleian min i bøtta.
Æ har stått opp kl 5 ferr å fårrå på yoga før jobb.
Æ har deltatt på bollywood dance.
Æ har sprongi ætter kakerlakka og gekkoa.
Æ har lærd slumonga matte og skriving og papirbretting.
Æ har IKKE lærd mæ å bruk solkrem fornuftig.
Æ har spist mat med hender´n, uten bestikk.
Æ har hatt loppa, æ har brent mæ på scootereksospotta, æ har sovvi på jobb, og sovvi i bil´n og sovvi på do.
Æ har stokki av fra politiet.
Æ har skrekki/grini i timesvis, æ har flira i timesvis.
Æ har kjøpt mæ runde hippiebrilla.
Æ har delt ei lita og hard dobbelseng med Lotte og Karianne.
Æ har kjørd 3 stk på ein scooter.
Æ har sjett solnedgangen på stranda.
Æ har jogga i morgendis så kald at æ puste frostrøyk.
Æ har sjett 5-6-7åringa påtatt sæ mamma/papparollen.
Æ har gitt mat t takknemlige og utakknemlige folk i slummen.
Æ har kjøpt samosa t gatetiggera.
Æ har fått skreddersydd indiske drakta t mæ.
Æ har spist mango rætt fra treet.
Æ har fått servert verdens beste indiske retta, heimlaga.
Æ har deltatt i Goa Marathon.
Æ har fått henna av ei jente i slummen.
Æ har vorri gjest i et indisk bryllup.

Det her e bærre nånn få eksempla i et hav av opplevelsa æ har hatt. Såklart trives æ her!
Men! Æ gle mæ t å kåmm heim og, det æ gle mæ mæst t e små enkeltting, hverdagen kjæm vel fort nok uansjett.
Men å sætt fot i Norge og fyll lungan med kald, frisk luft, det gle æ mæ t! Og så gle æ mæ kjæmpemy t å træff igjænn Putim, boarder collien som æ låne me mæ på tur. Steikovn gle æ mæ t! Og mjuk sæng, sofaputa, det å slæpp å dra over gølvet på badet kvar gång æ har dusja, å ha en rein og ryddig heim, eta grovbrød med leverpostei, smågodt, drekk kaldt vatn fra springen.. Og så gle æ mæ sååå my t å sjå LiseNils sin nye verdensborger, Trym! Utrulig kjedelig at hainn kom t mens æ va her, men han e fortsatt knøtte liten :-) Og tanteongan min savne æ my! Og hæst... janei, det bli vel greitt å kåmm heim og, men ferr dåkk som ska omgås mæ den første tia; vårrå obs på dårlig humør.

I mårrå har æ siste dag på jobb, det bli tussi! Sa det t kollegaa og onga i dag,, og søøte, snille Mahadevi tok t tåran!  Så da satt vi og grein litt ilag. Merkelig korr fort man kan bli gla i følk altså. Men no har æ jobba på Asha Deep i omtrent 8 vækka tru æ, så æ e jo på en måte som en ansatt, som Mahadevi sa.
Så æ har kjøpt en drøss med godteri som æ ska ta med rundt i slumman i mårrå, så ongan huske mæ me et smil, hæhæ :-D
Og så ska æ hold rundt Mahadevi kjæmpelæng, og så ska æ stjel en lang klæm fra både Anand og Amol og Swanka. Og så ska æ skrik en skvætt på scootern heimover fordi æ itj sjer dæm nå meir, åsså ska æ helt sekkert besøk dæm igjænn før æ fer heim læl :-p
Og æ lovt a mamma å kåmm heim. Så får æ vel hør på hu da.

Æ kan gnål i evigheta, men no e her innlegget allerede ferr langt, så æ sei det bærre sånn; VRÆL! Æ vil itj, men det bli sekkert fint å kåmm heim. Kosepå :-*

IndiaLove ❤️

Åååååh, æ ælske India, æ ælske Goa! Det e under ei mnd t vi ska heim og det e fælt å tænk på. Æ ska definitivt tebake hit, og det ska itj bli læng t. Æ vil itj heim, æ vil itj heim, æ vil itj heim!

Jovesst har India sine dårlige sia, som e meir eller minnjer uungåelig, men flyten her e så fin, menneskan e så fin, ting e så ænkelt og så fritt! Du trøng itj å vent på lønning ferr å gå ut å eta, du trøng bærre å sjå i kjøleskapet og finn ut at naaah, i can´t be bothered. Åsså hoppe du på den søte, humørsyke scooter´n som itj bestandig starte på første forsøk, kanskje heller ikke andre, kanskje itj ein gång når du bruke choke´n, men når du må trø t med muskelkraft for å få i gang den, så svikte den itj. Og ska du ha nå fiksa på den, som oljeskift, ny lyspær i bremslysan, stramma bremsan f.eks, så koste alt det der ca 120 rupee, eller ca 13-14 NOK.

Så har du menneskan da. Dæm e fin sjø, kan desverre itj snakk på vegne av aill, men dæm vi møte e stort sjett fin. På Asha Deep f.eks., der starte da´n som regel med en samtale med Swanka (Sir) som e boss´n. Han fortæle om El Shaddai, India, Goa, folk og alt mellom himmel og jord. Aill i El Shaddai ælske Swanka, hainn e så fin en fyr. Hainn sjer litt mongol ut fordi hainn e fra nord, og så e hainn ca eitt hode kortar einn mæ. Innte nylig hadd hainn halvlangt hår som hainn satt opp i hæstehale. Dritkul type! Mens vi snakke kjæm Anand eller Amol med en kopp chai t oss, nammenam! Og så fer vi ut i slummen med Anand, Amol og Mahadevi, fieldworkeran.
Anand og Amol e som Knoll og Tott. Dæm snakke høylytt t kvarteinner på hindi og har rar humor, tru æ. I starten snakka vi itj så my ilag, æ tru itj dæm likt oss nå særlig. Men så fekk vi med oss Tobe på laget, og hainn va supermann i dæmmers auvva. Og sia Tobe hang med oss, så fekk vi og snart innpass i gjengen. No e det store glis og ”how are you” når vi kjæm, og vess ein av oss e bort så bli dæm litt skuffa.
Mahadevi e så søt og uskyldig, tilsynelatende i værtfaill, men en liten rakker egentlig. Hu e vældi glad i nærkontakt, nåkkå som va litt merkelig ferr mæ i starten. Hu kan lægg hainna si på låret mitt og hold den der heile kjøretur´n, eller sætt sæ helt innte dæ sjøl om det e 1 meter med sitteplass t overs. Men no e det itj så rart længer, no klæmme vi og flætte håret t kvarteinner og e rættele barnslig. Hu e gravid, men det e hæmmelig, og mann´hennes jobbe på Little Acorns. Så hu e litt tufs nånn daga, sjer ut som livet har gitt a ein på tygga, men hu møre opp dag ætter dag, så sitt a heller å spøtte ut av vinduet på bil´n vess hu e litt spyklein. Men hu e en smule fjern da, hu sei hu e 2 mnd på vei og ska barn i november... det vil sei 11 mnd graviditet, men det gikk an ja, sa a. Æ håpe hu slæpp, ferråseiesånn.

Og så har vi ongan da. Herlighet, ongan. Hjerte, hjerte! Vi møte jo stort sjett samma ongan kvar dag, og lære oss navnan dæmmers og utviklinga dæmmers og veit litt om koss vi ska motiver dæm. ”Mine” onga, som æ undervise på formiddagen, e så fin! Æ sitt som regel alein me dæm, mens Amol, som egentlig har dæm vandre rundt i slummen og snakke med folk. Æ prøve å gjør litt kjedelige ting først, og så tægne vi eller leike, søng eller danse, gjør yoga eller nå ainna snålt. Sist vækka hjalp vi t med Goa Marathon så vi va bort et par daga, og mandag tok vi fridag, så når æ kom på tirsdan, så hadd dæm samla et knippe tægninga t mæ med ”i love my Nina teacher” o.l. på. SMELT! Da va det itj så nøye om dæm hadd lus, da stjal æ en stor gruppeklæm og tørka en tåre i øyekroken.
No har dæm t og me byinnt å ta med mango og Guava t mæ, og ein dag kom t og med eine bestemora som bur rætt atme der æ undervise, med 4 guava t mæ. Så spreng dæm heim og hente kniv og salt, så æ ska få eta det med ein gång.
Og når det e på tide å pakk i hop og fårrå heim, så spreng dæm ætter bil´n og rope ”bye, teacher” tusen gång.

I den slummen vi e på ættermeddan e det og vældi fine onga, men det e ei spesiell ei som æ har fått litt hjerte for. Hu heite Nagama, ca 9 år kanskje, og i starten sto hu bærre i bakgrunn med eine brorin sin på hofta og såg på at de ainneran gjor skoleting. Æ spord Anand koffer, og hainn svard at hu itj går på skole. Så æ bestæmt mæ ferr å gi hu litt ekstra oppmerksomhet... det går treigt, og kanskje rækk æ itj å lær a all verden,  men når æ kjæm så kjæm hu sjenert bort mens hu glise bredt og e ivrig på å lær nå nytt. Evt akkurat det samme som sist, fordi det itj gikk inn helt...

Æ må nevn et par ”Friends of El Shaddai” og. Dvs at dæm jobbe litt for El Shaddai og lægg igjænn litt pæng t dæm, men styre stort sjett dagan sjøl og e egentlig på ferie.
Kevin og Marek (tidligar kallt Marrick, my bad) e to kara vi hi vorti vældi glad i. Kevin e en australsk snekker som av og t lætt kjerring vårrå kjerring fordi han bærre måå t India. Hainn e på Shanti Niketan, skolen, kvar dag og undervise i sløyd. Hainn e en artikar med mang kvikke kommentara som  hi kommi hit i fleir år.
Marek e polsk engelskmann, og hainn e en livets mann! Hainn har ei forferdelig forhistorie, og no leve hans livets glade dager med litt jobb og mytji moro. Hainn e 50+, men går stadig på tranceparty og vart med mæ på bollywood-dans når ungdommen svikta, og når æ itj koinn bli me sjøl sist vækka så for hainn jaggu alein! Æ har aldri sjett hainn uten et digert glis klistra på trynfjøla.
Bægge dæm to har no forri heim, og det e så kjedelig! Så fint med litt testosteron i der her hønsehuset.
Helen og Dean fra Amerika e og to vældi flotte menneska, som har gitt oss mang fine tips t ka vi bør finn på her i rundt og Dean har ei vældi spennende historie om da han møtt den norske kongen, som hainn nekte å fortæl før vi møtes igjænn. Vi e herved invitert t Pensylvania.

No ska itj æ gløm dæm æ bur med! Dæm e en herlig gjeng, med unntak av to litt tørre tyskera. Å bu 3/5/6 jenta ilag byr på litt drama når man itj e vant med sånn, men æ e gla i kvar og ein av dæm og vi e stort sjett flenk t å ta ting ved rota og årn opp i ting kjapt. Æ håpe inderlig at det e vennskap som vare fortsatt når vi kjæm heim, for her deles både intime detalja og flaue opplevelsa, vi snakke om ting som æ håpe aldri forlate det her landet. Av og t bli det meir einn nok kakling, så æ trøng mine egne utflukt i blant, men det e arti å bu i kollektiv igjænn, når man veit det har en ende ;-p

Åsså e dæm jo så flenk t å hjølp oss når vi trøng nåkkå her i El Shaddai. Jojo, det e my vi rynke øyenbrynan ferr, og det e my vi må klag på, men e vi dårlig eller syk, så tar dæm vældi godt vare på oss.

Åsså e det jo itj feil med varme og sol stort sjett heile tia. Faktisk, under maratonet så rægna det. Og ræstn av søndan. Det e itj vanlig altså, med regn i mars, så det va jo typisk at det skoill kåmm når det va maraton og vi mått kjør scooter i regnet på tilimårrån. Og det hølja  ned altså..!
Men det va jo litt forfriskende for en varm trønder, i grunn.

Og så ælske æ at det e dyr overalt. I slummen spreng det høns og katta under stol’n min når æ undervise, langs veian sjer du kyr og oksa og kælva som går å tygge drøv og knapt nese bildan og scooteran som suse forbi dæm. Hoinnan e overalt, nånn vil bærre jag dæ vækk asap, men nånn igjænn vil bærre ha litt hjølp med å klø på loppestikkan sin. I hagan vårres bur det mang katta, men ChooChoo e spesiell. Vi utvikle sakte, men sekkert et tillitsforhold og i dag åt a ost fra handa mi, hurra! Hu die kattonga, 4 små og ein ganske stor. Alle skal få!

Åsså e det my som skjer i grunn, i mårrå e det Holi, fargefestival, der folk kaste farga på kvarteinner i pudderform eller i vannballonga osv. Æ har egentlig fri, men ska jobb læl, fordi det har vorti litt meir fritid einn æ hadd tænkt. Så det bli vel fargerikt i slummen i mårrå, håpe æ e dynka i alskens farga når æ kjøre heimatt :-)
Så har vi deltatt i Goa Marathon, Lotte og æ sprang 5km og Marte sprang 10km. Og så va det jo carneval, mytji marked gjennom uka, det e yoga og bollywooddans, man kan fårrå på elefant- og krokodillesafari, my vannsport... India e rått, rætt og slætt!! Anbefales på det sterkeste for dæm som har et litt åpent sinn :-)