Åååååh, æ ælske India, æ ælske Goa! Det e under ei mnd t vi ska heim og det e fælt å tænk på. Æ ska definitivt tebake hit, og det ska itj bli læng t. Æ vil itj heim, æ vil itj heim, æ vil itj heim!
Jovesst har India sine dårlige sia, som e meir eller minnjer uungåelig, men flyten her e så fin, menneskan e så fin, ting e så ænkelt og så fritt! Du trøng itj å vent på lønning ferr å gå ut å eta, du trøng bærre å sjå i kjøleskapet og finn ut at naaah, i can´t be bothered. Åsså hoppe du på den søte, humørsyke scooter´n som itj bestandig starte på første forsøk, kanskje heller ikke andre, kanskje itj ein gång når du bruke choke´n, men når du må trø t med muskelkraft for å få i gang den, så svikte den itj. Og ska du ha nå fiksa på den, som oljeskift, ny lyspær i bremslysan, stramma bremsan f.eks, så koste alt det der ca 120 rupee, eller ca 13-14 NOK.
Så har du menneskan da. Dæm e fin sjø, kan desverre itj snakk på vegne av aill, men dæm vi møte e stort sjett fin. På Asha Deep f.eks., der starte da´n som regel med en samtale med Swanka (Sir) som e boss´n. Han fortæle om El Shaddai, India, Goa, folk og alt mellom himmel og jord. Aill i El Shaddai ælske Swanka, hainn e så fin en fyr. Hainn sjer litt mongol ut fordi hainn e fra nord, og så e hainn ca eitt hode kortar einn mæ. Innte nylig hadd hainn halvlangt hår som hainn satt opp i hæstehale. Dritkul type! Mens vi snakke kjæm Anand eller Amol med en kopp chai t oss, nammenam! Og så fer vi ut i slummen med Anand, Amol og Mahadevi, fieldworkeran.
Anand og Amol e som Knoll og Tott. Dæm snakke høylytt t kvarteinner på hindi og har rar humor, tru æ. I starten snakka vi itj så my ilag, æ tru itj dæm likt oss nå særlig. Men så fekk vi med oss Tobe på laget, og hainn va supermann i dæmmers auvva. Og sia Tobe hang med oss, så fekk vi og snart innpass i gjengen. No e det store glis og ”how are you” når vi kjæm, og vess ein av oss e bort så bli dæm litt skuffa.
Mahadevi e så søt og uskyldig, tilsynelatende i værtfaill, men en liten rakker egentlig. Hu e vældi glad i nærkontakt, nåkkå som va litt merkelig ferr mæ i starten. Hu kan lægg hainna si på låret mitt og hold den der heile kjøretur´n, eller sætt sæ helt innte dæ sjøl om det e 1 meter med sitteplass t overs. Men no e det itj så rart længer, no klæmme vi og flætte håret t kvarteinner og e rættele barnslig. Hu e gravid, men det e hæmmelig, og mann´hennes jobbe på Little Acorns. Så hu e litt tufs nånn daga, sjer ut som livet har gitt a ein på tygga, men hu møre opp dag ætter dag, så sitt a heller å spøtte ut av vinduet på bil´n vess hu e litt spyklein. Men hu e en smule fjern da, hu sei hu e 2 mnd på vei og ska barn i november... det vil sei 11 mnd graviditet, men det gikk an ja, sa a. Æ håpe hu slæpp, ferråseiesånn.
Og så har vi ongan da. Herlighet, ongan. Hjerte, hjerte! Vi møte jo stort sjett samma ongan kvar dag, og lære oss navnan dæmmers og utviklinga dæmmers og veit litt om koss vi ska motiver dæm. ”Mine” onga, som æ undervise på formiddagen, e så fin! Æ sitt som regel alein me dæm, mens Amol, som egentlig har dæm vandre rundt i slummen og snakke med folk. Æ prøve å gjør litt kjedelige ting først, og så tægne vi eller leike, søng eller danse, gjør yoga eller nå ainna snålt. Sist vækka hjalp vi t med Goa Marathon så vi va bort et par daga, og mandag tok vi fridag, så når æ kom på tirsdan, så hadd dæm samla et knippe tægninga t mæ med ”i love my Nina teacher” o.l. på. SMELT! Da va det itj så nøye om dæm hadd lus, da stjal æ en stor gruppeklæm og tørka en tåre i øyekroken.
No har dæm t og me byinnt å ta med mango og Guava t mæ, og ein dag kom t og med eine bestemora som bur rætt atme der æ undervise, med 4 guava t mæ. Så spreng dæm heim og hente kniv og salt, så æ ska få eta det med ein gång.
Og når det e på tide å pakk i hop og fårrå heim, så spreng dæm ætter bil´n og rope ”bye, teacher” tusen gång.
I den slummen vi e på ættermeddan e det og vældi fine onga, men det e ei spesiell ei som æ har fått litt hjerte for. Hu heite Nagama, ca 9 år kanskje, og i starten sto hu bærre i bakgrunn med eine brorin sin på hofta og såg på at de ainneran gjor skoleting. Æ spord Anand koffer, og hainn svard at hu itj går på skole. Så æ bestæmt mæ ferr å gi hu litt ekstra oppmerksomhet... det går treigt, og kanskje rækk æ itj å lær a all verden, men når æ kjæm så kjæm hu sjenert bort mens hu glise bredt og e ivrig på å lær nå nytt. Evt akkurat det samme som sist, fordi det itj gikk inn helt...
Æ må nevn et par ”Friends of El Shaddai” og. Dvs at dæm jobbe litt for El Shaddai og lægg igjænn litt pæng t dæm, men styre stort sjett dagan sjøl og e egentlig på ferie.
Kevin og Marek (tidligar kallt Marrick, my bad) e to kara vi hi vorti vældi glad i. Kevin e en australsk snekker som av og t lætt kjerring vårrå kjerring fordi han bærre måå t India. Hainn e på Shanti Niketan, skolen, kvar dag og undervise i sløyd. Hainn e en artikar med mang kvikke kommentara som hi kommi hit i fleir år.
Marek e polsk engelskmann, og hainn e en livets mann! Hainn har ei forferdelig forhistorie, og no leve hans livets glade dager med litt jobb og mytji moro. Hainn e 50+, men går stadig på tranceparty og vart med mæ på bollywood-dans når ungdommen svikta, og når æ itj koinn bli me sjøl sist vækka så for hainn jaggu alein! Æ har aldri sjett hainn uten et digert glis klistra på trynfjøla.
Bægge dæm to har no forri heim, og det e så kjedelig! Så fint med litt testosteron i der her hønsehuset.
Helen og Dean fra Amerika e og to vældi flotte menneska, som har gitt oss mang fine tips t ka vi bør finn på her i rundt og Dean har ei vældi spennende historie om da han møtt den norske kongen, som hainn nekte å fortæl før vi møtes igjænn. Vi e herved invitert t Pensylvania.
No ska itj æ gløm dæm æ bur med! Dæm e en herlig gjeng, med unntak av to litt tørre tyskera. Å bu 3/5/6 jenta ilag byr på litt drama når man itj e vant med sånn, men æ e gla i kvar og ein av dæm og vi e stort sjett flenk t å ta ting ved rota og årn opp i ting kjapt. Æ håpe inderlig at det e vennskap som vare fortsatt når vi kjæm heim, for her deles både intime detalja og flaue opplevelsa, vi snakke om ting som æ håpe aldri forlate det her landet. Av og t bli det meir einn nok kakling, så æ trøng mine egne utflukt i blant, men det e arti å bu i kollektiv igjænn, når man veit det har en ende ;-p
Åsså e dæm jo så flenk t å hjølp oss når vi trøng nåkkå her i El Shaddai. Jojo, det e my vi rynke øyenbrynan ferr, og det e my vi må klag på, men e vi dårlig eller syk, så tar dæm vældi godt vare på oss.
Åsså e det jo itj feil med varme og sol stort sjett heile tia. Faktisk, under maratonet så rægna det. Og ræstn av søndan. Det e itj vanlig altså, med regn i mars, så det va jo typisk at det skoill kåmm når det va maraton og vi mått kjør scooter i regnet på tilimårrån. Og det hølja ned altså..!
Men det va jo litt forfriskende for en varm trønder, i grunn.
Og så ælske æ at det e dyr overalt. I slummen spreng det høns og katta under stol’n min når æ undervise, langs veian sjer du kyr og oksa og kælva som går å tygge drøv og knapt nese bildan og scooteran som suse forbi dæm. Hoinnan e overalt, nånn vil bærre jag dæ vækk asap, men nånn igjænn vil bærre ha litt hjølp med å klø på loppestikkan sin. I hagan vårres bur det mang katta, men ChooChoo e spesiell. Vi utvikle sakte, men sekkert et tillitsforhold og i dag åt a ost fra handa mi, hurra! Hu die kattonga, 4 små og ein ganske stor. Alle skal få!
Åsså e det my som skjer i grunn, i mårrå e det Holi, fargefestival, der folk kaste farga på kvarteinner i pudderform eller i vannballonga osv. Æ har egentlig fri, men ska jobb læl, fordi det har vorti litt meir fritid einn æ hadd tænkt. Så det bli vel fargerikt i slummen i mårrå, håpe æ e dynka i alskens farga når æ kjøre heimatt :-)
Så har vi deltatt i Goa Marathon, Lotte og æ sprang 5km og Marte sprang 10km. Og så va det jo carneval, mytji marked gjennom uka, det e yoga og bollywooddans, man kan fårrå på elefant- og krokodillesafari, my vannsport... India e rått, rætt og slætt!! Anbefales på det sterkeste for dæm som har et litt åpent sinn :-)
Jovesst har India sine dårlige sia, som e meir eller minnjer uungåelig, men flyten her e så fin, menneskan e så fin, ting e så ænkelt og så fritt! Du trøng itj å vent på lønning ferr å gå ut å eta, du trøng bærre å sjå i kjøleskapet og finn ut at naaah, i can´t be bothered. Åsså hoppe du på den søte, humørsyke scooter´n som itj bestandig starte på første forsøk, kanskje heller ikke andre, kanskje itj ein gång når du bruke choke´n, men når du må trø t med muskelkraft for å få i gang den, så svikte den itj. Og ska du ha nå fiksa på den, som oljeskift, ny lyspær i bremslysan, stramma bremsan f.eks, så koste alt det der ca 120 rupee, eller ca 13-14 NOK.
Så har du menneskan da. Dæm e fin sjø, kan desverre itj snakk på vegne av aill, men dæm vi møte e stort sjett fin. På Asha Deep f.eks., der starte da´n som regel med en samtale med Swanka (Sir) som e boss´n. Han fortæle om El Shaddai, India, Goa, folk og alt mellom himmel og jord. Aill i El Shaddai ælske Swanka, hainn e så fin en fyr. Hainn sjer litt mongol ut fordi hainn e fra nord, og så e hainn ca eitt hode kortar einn mæ. Innte nylig hadd hainn halvlangt hår som hainn satt opp i hæstehale. Dritkul type! Mens vi snakke kjæm Anand eller Amol med en kopp chai t oss, nammenam! Og så fer vi ut i slummen med Anand, Amol og Mahadevi, fieldworkeran.
Anand og Amol e som Knoll og Tott. Dæm snakke høylytt t kvarteinner på hindi og har rar humor, tru æ. I starten snakka vi itj så my ilag, æ tru itj dæm likt oss nå særlig. Men så fekk vi med oss Tobe på laget, og hainn va supermann i dæmmers auvva. Og sia Tobe hang med oss, så fekk vi og snart innpass i gjengen. No e det store glis og ”how are you” når vi kjæm, og vess ein av oss e bort så bli dæm litt skuffa.
Mahadevi e så søt og uskyldig, tilsynelatende i værtfaill, men en liten rakker egentlig. Hu e vældi glad i nærkontakt, nåkkå som va litt merkelig ferr mæ i starten. Hu kan lægg hainna si på låret mitt og hold den der heile kjøretur´n, eller sætt sæ helt innte dæ sjøl om det e 1 meter med sitteplass t overs. Men no e det itj så rart længer, no klæmme vi og flætte håret t kvarteinner og e rættele barnslig. Hu e gravid, men det e hæmmelig, og mann´hennes jobbe på Little Acorns. Så hu e litt tufs nånn daga, sjer ut som livet har gitt a ein på tygga, men hu møre opp dag ætter dag, så sitt a heller å spøtte ut av vinduet på bil´n vess hu e litt spyklein. Men hu e en smule fjern da, hu sei hu e 2 mnd på vei og ska barn i november... det vil sei 11 mnd graviditet, men det gikk an ja, sa a. Æ håpe hu slæpp, ferråseiesånn.
Og så har vi ongan da. Herlighet, ongan. Hjerte, hjerte! Vi møte jo stort sjett samma ongan kvar dag, og lære oss navnan dæmmers og utviklinga dæmmers og veit litt om koss vi ska motiver dæm. ”Mine” onga, som æ undervise på formiddagen, e så fin! Æ sitt som regel alein me dæm, mens Amol, som egentlig har dæm vandre rundt i slummen og snakke med folk. Æ prøve å gjør litt kjedelige ting først, og så tægne vi eller leike, søng eller danse, gjør yoga eller nå ainna snålt. Sist vækka hjalp vi t med Goa Marathon så vi va bort et par daga, og mandag tok vi fridag, så når æ kom på tirsdan, så hadd dæm samla et knippe tægninga t mæ med ”i love my Nina teacher” o.l. på. SMELT! Da va det itj så nøye om dæm hadd lus, da stjal æ en stor gruppeklæm og tørka en tåre i øyekroken.
No har dæm t og me byinnt å ta med mango og Guava t mæ, og ein dag kom t og med eine bestemora som bur rætt atme der æ undervise, med 4 guava t mæ. Så spreng dæm heim og hente kniv og salt, så æ ska få eta det med ein gång.
Og når det e på tide å pakk i hop og fårrå heim, så spreng dæm ætter bil´n og rope ”bye, teacher” tusen gång.
I den slummen vi e på ættermeddan e det og vældi fine onga, men det e ei spesiell ei som æ har fått litt hjerte for. Hu heite Nagama, ca 9 år kanskje, og i starten sto hu bærre i bakgrunn med eine brorin sin på hofta og såg på at de ainneran gjor skoleting. Æ spord Anand koffer, og hainn svard at hu itj går på skole. Så æ bestæmt mæ ferr å gi hu litt ekstra oppmerksomhet... det går treigt, og kanskje rækk æ itj å lær a all verden, men når æ kjæm så kjæm hu sjenert bort mens hu glise bredt og e ivrig på å lær nå nytt. Evt akkurat det samme som sist, fordi det itj gikk inn helt...
Æ må nevn et par ”Friends of El Shaddai” og. Dvs at dæm jobbe litt for El Shaddai og lægg igjænn litt pæng t dæm, men styre stort sjett dagan sjøl og e egentlig på ferie.
Kevin og Marek (tidligar kallt Marrick, my bad) e to kara vi hi vorti vældi glad i. Kevin e en australsk snekker som av og t lætt kjerring vårrå kjerring fordi han bærre måå t India. Hainn e på Shanti Niketan, skolen, kvar dag og undervise i sløyd. Hainn e en artikar med mang kvikke kommentara som hi kommi hit i fleir år.
Marek e polsk engelskmann, og hainn e en livets mann! Hainn har ei forferdelig forhistorie, og no leve hans livets glade dager med litt jobb og mytji moro. Hainn e 50+, men går stadig på tranceparty og vart med mæ på bollywood-dans når ungdommen svikta, og når æ itj koinn bli me sjøl sist vækka så for hainn jaggu alein! Æ har aldri sjett hainn uten et digert glis klistra på trynfjøla.
Bægge dæm to har no forri heim, og det e så kjedelig! Så fint med litt testosteron i der her hønsehuset.
Helen og Dean fra Amerika e og to vældi flotte menneska, som har gitt oss mang fine tips t ka vi bør finn på her i rundt og Dean har ei vældi spennende historie om da han møtt den norske kongen, som hainn nekte å fortæl før vi møtes igjænn. Vi e herved invitert t Pensylvania.
No ska itj æ gløm dæm æ bur med! Dæm e en herlig gjeng, med unntak av to litt tørre tyskera. Å bu 3/5/6 jenta ilag byr på litt drama når man itj e vant med sånn, men æ e gla i kvar og ein av dæm og vi e stort sjett flenk t å ta ting ved rota og årn opp i ting kjapt. Æ håpe inderlig at det e vennskap som vare fortsatt når vi kjæm heim, for her deles både intime detalja og flaue opplevelsa, vi snakke om ting som æ håpe aldri forlate det her landet. Av og t bli det meir einn nok kakling, så æ trøng mine egne utflukt i blant, men det e arti å bu i kollektiv igjænn, når man veit det har en ende ;-p
Åsså e dæm jo så flenk t å hjølp oss når vi trøng nåkkå her i El Shaddai. Jojo, det e my vi rynke øyenbrynan ferr, og det e my vi må klag på, men e vi dårlig eller syk, så tar dæm vældi godt vare på oss.
Åsså e det jo itj feil med varme og sol stort sjett heile tia. Faktisk, under maratonet så rægna det. Og ræstn av søndan. Det e itj vanlig altså, med regn i mars, så det va jo typisk at det skoill kåmm når det va maraton og vi mått kjør scooter i regnet på tilimårrån. Og det hølja ned altså..!
Men det va jo litt forfriskende for en varm trønder, i grunn.
Og så ælske æ at det e dyr overalt. I slummen spreng det høns og katta under stol’n min når æ undervise, langs veian sjer du kyr og oksa og kælva som går å tygge drøv og knapt nese bildan og scooteran som suse forbi dæm. Hoinnan e overalt, nånn vil bærre jag dæ vækk asap, men nånn igjænn vil bærre ha litt hjølp med å klø på loppestikkan sin. I hagan vårres bur det mang katta, men ChooChoo e spesiell. Vi utvikle sakte, men sekkert et tillitsforhold og i dag åt a ost fra handa mi, hurra! Hu die kattonga, 4 små og ein ganske stor. Alle skal få!
Åsså e det my som skjer i grunn, i mårrå e det Holi, fargefestival, der folk kaste farga på kvarteinner i pudderform eller i vannballonga osv. Æ har egentlig fri, men ska jobb læl, fordi det har vorti litt meir fritid einn æ hadd tænkt. Så det bli vel fargerikt i slummen i mårrå, håpe æ e dynka i alskens farga når æ kjøre heimatt :-)
Så har vi deltatt i Goa Marathon, Lotte og æ sprang 5km og Marte sprang 10km. Og så va det jo carneval, mytji marked gjennom uka, det e yoga og bollywooddans, man kan fårrå på elefant- og krokodillesafari, my vannsport... India e rått, rætt og slætt!! Anbefales på det sterkeste for dæm som har et litt åpent sinn :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar