Tankespinn fra en følelsesmessig utslitt indiafarer.
Det e under tre vækka t æ ska heim igjænn. Æ har vorri i India i 10 vækka, over 70 daga og æ har bærre 18 daga igjænn. I aill hovedsak e det kjæmpetrist, æ vil ikke reis fra det her merkelige, snåle, varme, fargerike landet. Gleden over å kåmm heim t kjente og kjære bli foreløpig overskygga av savnet æ kjæms t å føl ferr India, friheten æ føle æ har her, varmen fra fine og gjestfrie menneska, energien som e overalt korr du går og kjøre.
Kæm e det vel som bli stoppa i Norge og dynkes i Holi-farga, bærre fordi man va på "rett" sted t "rett" tid? Kæm i Norge har råd og tid t å fårrå ut og eta meddag eller lunsj omtrent kvar bidige dag og kan ta en breezer i godt selskap stort sjett når man vil?
Kæm i Norge oppleve å bli gjenkjent av dama eller mann som for 2 mnd sia sællt dæ 100 gram krydder eller en tre-elefant, sjøl om dæm har hatt hundrevis av kunda i mellomtia?
Kæm i Norge bli sjekka opp midt i rushtrafikken fordi man "drive like a man, smart driving"? eller bærre før en samtale me villt fremmede mens man kjøre scooter?
Kæm i Norge får to-tre tomla opp på en halvtimes joggetur? Kæm kan lætt hoinnan sin gå laus på restaurant og på stranda? Kæm kan sætt sæ på do med en frosk som ni-stirre på dæ kveill ætter kveill uten at det gjør dæ nå? Korr i Norge får du kjøpt favorittplagget ditt for 17 krona?
India e uten tvil et herlig land, litt utfordrende og smårart i starten, men det e ainna ting som spælle inn på hjemreisevegringa mi og. I Juni e æ færdi utdanna vernepleier, visstnok. (Vess æ får ut fengern å byinne å skriv på bachelor-oppgaven min snart i værtfaill...)
Da må æ skaff mæ jobb da. Og bærre 5 vækka ferie i året.. Og itj minst, æ må fløtt. Bli herlig å kåmm sæ nordover igjænn, den da´n har æ venta læng på, men koss bli det? E aill vænnan min der enda, bli det like fanstastisk som da æ budd der sist, med stor venneflokk, egen hæst og en knallarti jobb?
Og ka me aill mine relasjona i Porsgrunn, koss bli det å reis fra AK og Anniken som æ har hongi med fra starten av studietida f.eks.? Og så enkelt som det har vorri å besøk bror Vegard m.fam i Askim, korr ofte bli æ å sjå dæm framover?
Æ e et vanedyr som itj e så glad i forandringa, sjøl om æ veit æ tilpasse mæ dæm forholdsvis fort. No har æ vænt mæ på india-livet og vurdere sterkt å bli happy hobby hippie, og finn på ei unnskyldning ferr å bli her i Goa, f.eks yogalærer eller sæll hasj eller teite kleia eller nå.
I starten skjønt vi itj koffer vi møtt på så mang menneska som hadd vorri i india år ætter år, ka va det som va så spesielt med det her landet tænkt vi.. Men no skjønne æ det, æ ska DEFINITIVT tebake, bli med den som vil! Dog, æ reise like gjerne alein, ferr det e itjnå problem å møt trivelige følk her.
Enkelte kommentere på bildan min at æ har fått gjort så my spennende her, og det e sant, sjøl om det for mæ bærre føles som en del av hverdagen.
Æ har kjørd scooter i helt insane trafikk.
Æ har vaska kleian min i bøtta.
Æ har stått opp kl 5 ferr å fårrå på yoga før jobb.
Æ har deltatt på bollywood dance.
Æ har sprongi ætter kakerlakka og gekkoa.
Æ har lærd slumonga matte og skriving og papirbretting.
Æ har IKKE lærd mæ å bruk solkrem fornuftig.
Æ har spist mat med hender´n, uten bestikk.
Æ har hatt loppa, æ har brent mæ på scootereksospotta, æ har sovvi på jobb, og sovvi i bil´n og sovvi på do.
Æ har stokki av fra politiet.
Æ har skrekki/grini i timesvis, æ har flira i timesvis.
Æ har kjøpt mæ runde hippiebrilla.
Æ har delt ei lita og hard dobbelseng med Lotte og Karianne.
Æ har kjørd 3 stk på ein scooter.
Æ har sjett solnedgangen på stranda.
Æ har jogga i morgendis så kald at æ puste frostrøyk.
Æ har sjett 5-6-7åringa påtatt sæ mamma/papparollen.
Æ har gitt mat t takknemlige og utakknemlige folk i slummen.
Æ har kjøpt samosa t gatetiggera.
Æ har fått skreddersydd indiske drakta t mæ.
Æ har spist mango rætt fra treet.
Æ har fått servert verdens beste indiske retta, heimlaga.
Æ har deltatt i Goa Marathon.
Æ har fått henna av ei jente i slummen.
Æ har vorri gjest i et indisk bryllup.
Det her e bærre nånn få eksempla i et hav av opplevelsa æ har hatt. Såklart trives æ her!
Men! Æ gle mæ t å kåmm heim og, det æ gle mæ mæst t e små enkeltting, hverdagen kjæm vel fort nok uansjett.
Men å sætt fot i Norge og fyll lungan med kald, frisk luft, det gle æ mæ t! Og så gle æ mæ kjæmpemy t å træff igjænn Putim, boarder collien som æ låne me mæ på tur. Steikovn gle æ mæ t! Og mjuk sæng, sofaputa, det å slæpp å dra over gølvet på badet kvar gång æ har dusja, å ha en rein og ryddig heim, eta grovbrød med leverpostei, smågodt, drekk kaldt vatn fra springen.. Og så gle æ mæ sååå my t å sjå LiseNils sin nye verdensborger, Trym! Utrulig kjedelig at hainn kom t mens æ va her, men han e fortsatt knøtte liten :-) Og tanteongan min savne æ my! Og hæst... janei, det bli vel greitt å kåmm heim og, men ferr dåkk som ska omgås mæ den første tia; vårrå obs på dårlig humør.
I mårrå har æ siste dag på jobb, det bli tussi! Sa det t kollegaa og onga i dag,, og søøte, snille Mahadevi tok t tåran! Så da satt vi og grein litt ilag. Merkelig korr fort man kan bli gla i følk altså. Men no har æ jobba på Asha Deep i omtrent 8 vækka tru æ, så æ e jo på en måte som en ansatt, som Mahadevi sa.
Så æ har kjøpt en drøss med godteri som æ ska ta med rundt i slumman i mårrå, så ongan huske mæ me et smil, hæhæ :-D
Og så ska æ hold rundt Mahadevi kjæmpelæng, og så ska æ stjel en lang klæm fra både Anand og Amol og Swanka. Og så ska æ skrik en skvætt på scootern heimover fordi æ itj sjer dæm nå meir, åsså ska æ helt sekkert besøk dæm igjænn før æ fer heim læl :-p
Og æ lovt a mamma å kåmm heim. Så får æ vel hør på hu da.
Æ kan gnål i evigheta, men no e her innlegget allerede ferr langt, så æ sei det bærre sånn; VRÆL! Æ vil itj, men det bli sekkert fint å kåmm heim. Kosepå :-*
Det e under tre vækka t æ ska heim igjænn. Æ har vorri i India i 10 vækka, over 70 daga og æ har bærre 18 daga igjænn. I aill hovedsak e det kjæmpetrist, æ vil ikke reis fra det her merkelige, snåle, varme, fargerike landet. Gleden over å kåmm heim t kjente og kjære bli foreløpig overskygga av savnet æ kjæms t å føl ferr India, friheten æ føle æ har her, varmen fra fine og gjestfrie menneska, energien som e overalt korr du går og kjøre.
Kæm e det vel som bli stoppa i Norge og dynkes i Holi-farga, bærre fordi man va på "rett" sted t "rett" tid? Kæm i Norge har råd og tid t å fårrå ut og eta meddag eller lunsj omtrent kvar bidige dag og kan ta en breezer i godt selskap stort sjett når man vil?
Kæm i Norge oppleve å bli gjenkjent av dama eller mann som for 2 mnd sia sællt dæ 100 gram krydder eller en tre-elefant, sjøl om dæm har hatt hundrevis av kunda i mellomtia?
Kæm i Norge bli sjekka opp midt i rushtrafikken fordi man "drive like a man, smart driving"? eller bærre før en samtale me villt fremmede mens man kjøre scooter?
Kæm i Norge får to-tre tomla opp på en halvtimes joggetur? Kæm kan lætt hoinnan sin gå laus på restaurant og på stranda? Kæm kan sætt sæ på do med en frosk som ni-stirre på dæ kveill ætter kveill uten at det gjør dæ nå? Korr i Norge får du kjøpt favorittplagget ditt for 17 krona?
India e uten tvil et herlig land, litt utfordrende og smårart i starten, men det e ainna ting som spælle inn på hjemreisevegringa mi og. I Juni e æ færdi utdanna vernepleier, visstnok. (Vess æ får ut fengern å byinne å skriv på bachelor-oppgaven min snart i værtfaill...)
Da må æ skaff mæ jobb da. Og bærre 5 vækka ferie i året.. Og itj minst, æ må fløtt. Bli herlig å kåmm sæ nordover igjænn, den da´n har æ venta læng på, men koss bli det? E aill vænnan min der enda, bli det like fanstastisk som da æ budd der sist, med stor venneflokk, egen hæst og en knallarti jobb?
Og ka me aill mine relasjona i Porsgrunn, koss bli det å reis fra AK og Anniken som æ har hongi med fra starten av studietida f.eks.? Og så enkelt som det har vorri å besøk bror Vegard m.fam i Askim, korr ofte bli æ å sjå dæm framover?
Æ e et vanedyr som itj e så glad i forandringa, sjøl om æ veit æ tilpasse mæ dæm forholdsvis fort. No har æ vænt mæ på india-livet og vurdere sterkt å bli happy hobby hippie, og finn på ei unnskyldning ferr å bli her i Goa, f.eks yogalærer eller sæll hasj eller teite kleia eller nå.
I starten skjønt vi itj koffer vi møtt på så mang menneska som hadd vorri i india år ætter år, ka va det som va så spesielt med det her landet tænkt vi.. Men no skjønne æ det, æ ska DEFINITIVT tebake, bli med den som vil! Dog, æ reise like gjerne alein, ferr det e itjnå problem å møt trivelige følk her.
Enkelte kommentere på bildan min at æ har fått gjort så my spennende her, og det e sant, sjøl om det for mæ bærre føles som en del av hverdagen.
Æ har kjørd scooter i helt insane trafikk.
Æ har vaska kleian min i bøtta.
Æ har stått opp kl 5 ferr å fårrå på yoga før jobb.
Æ har deltatt på bollywood dance.
Æ har sprongi ætter kakerlakka og gekkoa.
Æ har lærd slumonga matte og skriving og papirbretting.
Æ har IKKE lærd mæ å bruk solkrem fornuftig.
Æ har spist mat med hender´n, uten bestikk.
Æ har hatt loppa, æ har brent mæ på scootereksospotta, æ har sovvi på jobb, og sovvi i bil´n og sovvi på do.
Æ har stokki av fra politiet.
Æ har skrekki/grini i timesvis, æ har flira i timesvis.
Æ har kjøpt mæ runde hippiebrilla.
Æ har delt ei lita og hard dobbelseng med Lotte og Karianne.
Æ har kjørd 3 stk på ein scooter.
Æ har sjett solnedgangen på stranda.
Æ har jogga i morgendis så kald at æ puste frostrøyk.
Æ har sjett 5-6-7åringa påtatt sæ mamma/papparollen.
Æ har gitt mat t takknemlige og utakknemlige folk i slummen.
Æ har kjøpt samosa t gatetiggera.
Æ har fått skreddersydd indiske drakta t mæ.
Æ har spist mango rætt fra treet.
Æ har fått servert verdens beste indiske retta, heimlaga.
Æ har deltatt i Goa Marathon.
Æ har fått henna av ei jente i slummen.
Æ har vorri gjest i et indisk bryllup.
Det her e bærre nånn få eksempla i et hav av opplevelsa æ har hatt. Såklart trives æ her!
Men! Æ gle mæ t å kåmm heim og, det æ gle mæ mæst t e små enkeltting, hverdagen kjæm vel fort nok uansjett.
Men å sætt fot i Norge og fyll lungan med kald, frisk luft, det gle æ mæ t! Og så gle æ mæ kjæmpemy t å træff igjænn Putim, boarder collien som æ låne me mæ på tur. Steikovn gle æ mæ t! Og mjuk sæng, sofaputa, det å slæpp å dra over gølvet på badet kvar gång æ har dusja, å ha en rein og ryddig heim, eta grovbrød med leverpostei, smågodt, drekk kaldt vatn fra springen.. Og så gle æ mæ sååå my t å sjå LiseNils sin nye verdensborger, Trym! Utrulig kjedelig at hainn kom t mens æ va her, men han e fortsatt knøtte liten :-) Og tanteongan min savne æ my! Og hæst... janei, det bli vel greitt å kåmm heim og, men ferr dåkk som ska omgås mæ den første tia; vårrå obs på dårlig humør.
I mårrå har æ siste dag på jobb, det bli tussi! Sa det t kollegaa og onga i dag,, og søøte, snille Mahadevi tok t tåran! Så da satt vi og grein litt ilag. Merkelig korr fort man kan bli gla i følk altså. Men no har æ jobba på Asha Deep i omtrent 8 vækka tru æ, så æ e jo på en måte som en ansatt, som Mahadevi sa.
Så æ har kjøpt en drøss med godteri som æ ska ta med rundt i slumman i mårrå, så ongan huske mæ me et smil, hæhæ :-D
Og så ska æ hold rundt Mahadevi kjæmpelæng, og så ska æ stjel en lang klæm fra både Anand og Amol og Swanka. Og så ska æ skrik en skvætt på scootern heimover fordi æ itj sjer dæm nå meir, åsså ska æ helt sekkert besøk dæm igjænn før æ fer heim læl :-p
Og æ lovt a mamma å kåmm heim. Så får æ vel hør på hu da.
Æ kan gnål i evigheta, men no e her innlegget allerede ferr langt, så æ sei det bærre sånn; VRÆL! Æ vil itj, men det bli sekkert fint å kåmm heim. Kosepå :-*
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar