Snipp, snapp, snute..

..så var India-eventyret ute. For denne gang. Ferr æ ska tebake!

De siste dagan va ei einaste smørje av følelsa og humørsvingninga, fra den største sutreleppa og snørr og tåra t bredt glis og latter. Takket være de fine menneskan æ har omgitt mæ med i Goa så vart det utrulig tungt å reis derifra og æ suns klokka og kalender'n hånflira mot mæ kvar gång æ såg på dæm.
Heldigvis va nånn av avskjedan unnagjort så æ itj fekk alt på ein gång, og æ klard å ikke lætt de siste avskjedan lægg en demper på stemninga.

Men så kom Johnny å henta Karianne og mæ medt på natta og dett var dett. Min skinny firbeinte venn va der, så æ fekk gitt han et siste nuss i panna og så vendt vi ryggen t ParraHouse. Karianne va superglad og æ va supertrist.
Men det her e jo typisk mæ, æ bli så alt for glad i folk og fe, og lære aldri å hold litt avstand for å unngå den smerten. Men æ like ordtaket " Det er bedre å ha elsket og tapt, enn aldri å ha elsket", og sjøl om mang av relasjonan æ har opprætta e avslutta for alltid vil nånn av dæm bestå, og æ ska tebake t Goa så fort æ får sjansen. I et svakt øyeblikk la æ fram muligheten t mamma om at æ kanskje fløtta t Goa. Hu va itj helt med på den tanken.. Men æ e no gammel nok t å bestæm sjøl ;-)

Anyway, på vei heim gikk itj ting akkurat på skinner. Vi møtt Lotte og hennes to vænninna, Sara og Camilla på flyplassen, så vi va 5 stk som reist ilag. Alt gikk greitt t vi satt oss på flyet fra Mumbai t London. Det skoill ta 9,5 time, og det anbefale æ ingen, det e i lengste laget altså! i utgangspunktet skoill vi ha 1 time og 20 min på oss t å bytt fly på heathrow i London, men vi kom oss avgårde liiiitt seint, landa liiitt seinar og mått stå i kø ferr å kom oss in t gate'n.
Så vi la på sprang så fort vi koinn, me ei flyplassdame i spissen (hu må ha vorri sprinter, for hu sprang ifra oss i værtfaill!), men det va allerede for seint... Så vi vart sendt på hotell og fikk oss bilett t neste mårrån. I grunn greitt for mæ, så æ slapp en tre-timers kjøretur heim alein medt på natta, spesielt med tanke på det som skjedd seinar... to be continued!

vi fekk oss meddag og æ tok en dukkert i badekaret, sov i ei utrulig god seng (el shaddai bruke værtfaill itj pæng på gode madrassa, så veit dåkk det vess dåkk vil spons dæm), og så kom vi oss avgårde næste mårrån. og vips landa vi på norsk jord.
og så vart all henta av sine kjære og nære, mens æ vart plutselig helt alein :-p
Stesøster Lene hadd parkert bil'n min på gardermoen og lagt igjænn påskeegg t mæ :-)
og så kjørd æ heim i finværet, mens æ planla korr og når æ skoill handel,s ia det va påskeaften og butikkan st'ngt innen æ rakk å kom mæ t grenland. Men det slapp æ å tænk på, ferr i nærheten av holmestrand mått vi sving av e18 fordi den va stengt, og midt i ingenmannsland byinnt rattet å rest. æ har jo hatt gammelbil i 8-9 år, så æ har lærd at itj alt kan oversjås så æ stoppa og fainn ut at eine hjulet va rødglødende varmt. Så satt æ mæ inn i bil'n, stirra ut i intet og va forbainna for at æ va i Norge og ikke India. I Goa hadd nemlig folk flokka sæ rundt mæ ferr å hjølp mæ, mens her i Norge såg folk bærre dumt på mæ og kjørd forbi.
Men æ ringt falken og va vældi heldig med  bergningsmann, hainn va snill og serviceinnstillt og gjor en midlertidig reperasjon og kjørd mæ så langt hainn koinn, og så fekk æ kjør heim med bil'n, uten å brems :p
Men gikk ganske fint det. Men no e æ billaus t nånn gidde å fiks den da :-p
Før æ rakk å kom mæ heim, kjørd æ forbi min gode firfota vænna Putim, spratt ut av bil'n og mottok den bæste mottagelsa man kan ønsk sæ <3
tok hainn med mæ heim, satt fra mæ kofferta og matvara og så bars det ut på tur :-)

No sitt æ å sture og sutre og ringe folk og sjer på paradise hotel ferr å få tia t å gå, og kjæm mæ liksom itj helt ut av Goa-bobla mi. Men i mårrå e det ingen kjære mor længer, da e det skole igjænn, og vi ska lag digital fortelling fra praksisen og bachelor'n må byinn å ta form. Det bli fint, ferr æ har stort sjett kjeda mæ sia æ kom heim og det har itj æ gjort i det hele tatt i Goa.
Det e itj et reisemål som passe aill, men for dæm som e litt åpen og sprø så e det en hæli plass som man må bruk litt tid på å kom sæ inn i varmen på. Det seies at Goa itj e det virkelige India, og det e nok sant. Men Goa e meir einn nok India for mæ, og det e uansjett en fantastisk plass med menneska med store hjerta og gode intensjona. Æ følt mæ så velkommen der, æ følt mæ heim og ferr mæ som e så glad i folk og dyr så e det et eldorado. De utenlandske vi møte der, med unntak av russeran (isj), e skjønne menneska som kjæm tebake år ætter år, rætt og slætt fordi dæm passe inn der og har foinni Goa-rytmen.

So that's that, tusen takk t aill som gidde å lesa om mine personlige og (litt) faglige opplevelsa på ein ainna kant av verden. Håpe æ har klard å pirka litt på reisenerven t nånn for Goa må ikke undervurderes! Og så vil æ oppforder aill t å gi en donasjon t El Shaddai eller aller helst bli sponsor t et barn. Åh, eller fårrå dit som frivillig! Besøk hjemmesida dæmmers, www.childrecue.net, æ ska svar som bæst æ kan om nånn har spørsmål dæm itj finn svar på :-)
Æ ska i allefall besøk El shaddai igjænn, det jobbe nånn sabla flotte menneska der, som har hjerte for ungan, og gir dæm den barndommen dæm aldri har hatt.

No ska masala byttes ut med brunost og leverpostei, scooter byttes ut med bil (det gikk jo kjæmpebra det...), slummen byttes ut med skole og tastatur og shorts og kaftan byttes ut med langbukse og jakke. Gameface on!
Avslutte med refrenget fra OneRepublic - I Lived, fordi den e fin og inspirerende ;-)

Takk ferr mæ!

I, I did it all
I, I did it all
I owned every second that this world could give
I saw so many places, the things that I did
With every broken bone, I swear I lived.

Ååååeeeeeeh....:-(((

Æsj.. No e vi i hjemreiseuka vårres. Det e snakk om daga t vi ska heim, og det vrir sæ inni mæ når æ tænke på det. Marte og Volga reise på onsdag, og vi ainneran reise natt t fredag. Lotte har fått besøk av vænninnan sin og har forlatt huset ferr nånn daga sia.

Men lætt oss ta en kjapp update på the events of the last past weeks.
Æ jobba min siste dag ætter siste blogginnlegget, og den da´n va den fineste da´n æ har hatt på jobb :-)
Sia det va siste dag og det va school holiday (itj spør koffer, det har dæm rætt som det e), så hadd vi det bærre arti. I den første slummen, Tonca, va ongan i gang med å spæll cricket når æ kom, så vi fortsætta med det, og æ fikk prøv æ og. Og
 har prøvd i 1 mnd no å forstå mæ på cricket, men den mått en håndfull slumbarn t ferr å få mæ t å forstå, og da har æ allerede googla reglan samt at Philippa har sotti å forklard mens vi har sjett kamp på TV. Av og t går det litt treigt...;p
Æ hadd kjøpt in massive mengda med godteri, så etter cricket og nånn ainna leika utpå enga, fikk dæm godis og så tok vi en gedigen gruppeklem og så for æ, mens aill ongan sto og vinka.

Æ tok bestandig lunsjen på samma restauranten, og et par av kelneran der kom bestandig bort og prata, den her da´n intet unntak. Æ sa det va siste da´n min, og den kveilln dukka det opp en friend request fra eine kelnern på facebook. Haha, digger´e!

I slum nr 2, Odcel, hadd vi og bærre leika og utdeling av godteri. Æ følt mæ så uferdig der, fordi æ hadd bestæmt mæ ferr å lær søte, nydelige Nagama å lesa, men det rakk æ itj :-/
Det va ekstra trist å fårrå derifra sia det va så mang onga og voksne som deltok i leiken den da´n. Et par fyllika som kom og snakka med store bokstava om æ-veit-da-søttan, men ikke tenk på det! Vi hadd det arti vi! Nok en gruppeklem, og et par-fir-tjue-førti tåra trilla da vi kjørd derifra. Anand og Amol flira av mæ, men dæm innrømt at dæm va litt trist dæm og ;-)

Vart itj minnjer tårevått da æ skoill sei hade t aill på Asha Deep.. det vart akkurat som æ sa, med lange klæmma og skrik en skvætt på scootern (og massive tåra før æ gikk ut av A.D.). Men som Lotte sa t mæ ein gång; Don´t cry because it is over, smile because it happened!
Og det e nå med det, æ har hatt det sååå fint på Asha Deep og æ e så gla ferr aill relasjonan æ har fått, sjøl om dæm endt den her da´n. Skoilla så gjerne sjett aill ongan "min" voks opp og bli stor og få et ber liv einn det dæm har pr i dag..

Tia ætter jobb har vorri my prega av strand, litt shopping, eta ut og kos oss ilag, og så trøng man gjerne litt tid bort fra kvarteinner når man bur så tett på, så æ har foinni mæ nånn fine folk å hæng med :-)
Den her uka har vi hatt avslutning for oss norske torsk, der ongan dansa bollywood for oss og vi fikk nånn hyggelige ord med oss på veien, et diplom og en treplakett med bilde av oss ilag med ongan. Det artige e at Lotte, som heite Charlotte Lilleeng, vart Charlotte Filleeng ;-D Mitt navn klard dæm forholdsvis bra, æ vart Nina Vikshaa Land kne (med liten k).

Og så for Marte, Karianne og æ en tur t Palolem, ei strand 2 tima uinna der vi bur ifra onsdag t lørdag. Der grilla vi oss, gikk og sprang langs strandkanten, fikk firbeinte vænna, va ut med kajakk og padlebrett, tok en båttur ferr å sjå delfina og bad atme ei lita bortgjømt strand og generelt bærre kosa oss.
På søndan hadd vi en super dag, da for vi t en plass der vi fikk ri på elefant, sitti på elefant mens den dusja oss med snabeln, tok zipline og så kjørd vi langt inni bushen og kom t et fossefall med en badekulp med KALDT vatn! Sjøen e nemlig ikke særlig avkjølende længer, og luftfuktigheten her e drepende no. Et minutt utafor døra så e du skjortblaut og ein av de tingan æ sjer mæst fram t me å kåmm heim e å ta et skikkelig magadrag med norsk, kald luft! Men sånn ellers hadd æ fint klard mæ her i enda 3 mnd :-p
Indera e så snill og åpen og gjestfri, og så lett å kom i prat med. Det e så my energi i det landet her, at å kom heim t Norge vil bli som å gå inn i et vakuum.
Æ e virkelig ikke klar ferr å reis heim enda, og sjøl om det kjæm små drypp av ting æ gle mæ t, så klare det liksom itj å overskygg korr hæli æ har det her.
Den kjøretur´n æ ska ta fra Gardermoen t Skien medt på natta, alein, 3 tim ca, den bli j%$&a kjip... Og kom heim t tom leilighet (som æ håpe e oppvarma t æ kjæm heim) uten mat, uten en lyd, uten hunda og katta i overflod i rundt... Off nei, det e tussi å vårrå tassi!

Idag har vi tømt apoteket for superbillige tabletta og lommeboka for rupees. Åsså må man vel byinnj å få orden på kofferten...BLAH! Nei, fader heller, æ kansellere flytur´n heim og bli her æ. Snakkes når dåkk kjæm på besøk :-)

Vil ikke, vil ikke, vil ikke!

Tankespinn fra en følelsesmessig utslitt indiafarer.

Det e under tre vækka t æ ska heim igjænn. Æ har vorri i India i 10 vækka, over 70 daga og æ har bærre 18 daga igjænn. I aill hovedsak e det kjæmpetrist, æ vil ikke reis fra det her merkelige, snåle, varme, fargerike landet. Gleden over å kåmm heim t kjente og kjære bli foreløpig overskygga av savnet æ kjæms t å føl ferr India, friheten æ føle æ har her, varmen fra fine og gjestfrie menneska, energien som e overalt korr du går og kjøre.

Kæm e det vel som bli stoppa i Norge og dynkes i Holi-farga, bærre fordi man va på "rett" sted t "rett" tid? Kæm i Norge har råd og tid t å fårrå ut og eta meddag eller lunsj omtrent kvar bidige dag og kan ta en breezer i godt selskap stort sjett når man vil?
Kæm i Norge oppleve å bli gjenkjent av dama eller mann som for 2 mnd sia sællt dæ 100 gram krydder eller en tre-elefant, sjøl om dæm har hatt hundrevis av kunda i mellomtia?
Kæm i Norge bli sjekka opp midt i rushtrafikken fordi man "drive like a man, smart driving"? eller bærre før en samtale me villt fremmede mens man kjøre scooter?
Kæm i Norge får to-tre tomla opp på en halvtimes joggetur? Kæm kan lætt hoinnan sin gå laus på restaurant og på stranda? Kæm kan sætt sæ på do med en frosk som ni-stirre på dæ kveill ætter kveill uten at det gjør dæ nå? Korr i Norge får du kjøpt favorittplagget ditt for 17 krona?

India e uten tvil et herlig land, litt utfordrende og smårart i starten, men det e ainna ting som spælle inn på hjemreisevegringa mi og. I Juni e æ færdi utdanna vernepleier, visstnok. (Vess æ får ut fengern å byinne å skriv på bachelor-oppgaven min snart i værtfaill...)
Da må æ skaff mæ jobb da. Og bærre 5 vækka ferie i året.. Og itj minst, æ må fløtt. Bli herlig å kåmm sæ nordover igjænn, den da´n har æ venta læng på, men koss bli det? E aill vænnan min der enda, bli det like fanstastisk som da æ budd der sist, med stor venneflokk, egen hæst og en knallarti jobb?
Og ka me aill mine relasjona i Porsgrunn, koss bli det å reis fra AK og Anniken som æ har hongi med fra starten av studietida f.eks.? Og så enkelt som det har vorri å besøk bror Vegard m.fam i Askim, korr ofte bli æ å sjå dæm framover?

Æ e et vanedyr som itj e så glad i forandringa, sjøl om æ veit æ tilpasse mæ dæm forholdsvis fort. No har æ vænt mæ på india-livet og vurdere sterkt å bli happy hobby hippie, og finn på ei unnskyldning ferr å bli her i Goa, f.eks yogalærer eller sæll hasj eller teite kleia eller nå.
I starten skjønt vi itj koffer vi møtt på så mang menneska som hadd vorri i india år ætter år, ka va det som va så spesielt med det her landet tænkt vi.. Men no skjønne æ det, æ ska DEFINITIVT tebake, bli med den som vil! Dog, æ reise like gjerne alein, ferr det e itjnå problem å møt trivelige følk her.

Enkelte kommentere på bildan min at æ har fått gjort så my spennende her, og det e sant, sjøl om det for mæ bærre føles som en del av hverdagen.
Æ har kjørd scooter i helt insane trafikk.
Æ har vaska kleian min i bøtta.
Æ har stått opp kl 5 ferr å fårrå på yoga før jobb.
Æ har deltatt på bollywood dance.
Æ har sprongi ætter kakerlakka og gekkoa.
Æ har lærd slumonga matte og skriving og papirbretting.
Æ har IKKE lærd mæ å bruk solkrem fornuftig.
Æ har spist mat med hender´n, uten bestikk.
Æ har hatt loppa, æ har brent mæ på scootereksospotta, æ har sovvi på jobb, og sovvi i bil´n og sovvi på do.
Æ har stokki av fra politiet.
Æ har skrekki/grini i timesvis, æ har flira i timesvis.
Æ har kjøpt mæ runde hippiebrilla.
Æ har delt ei lita og hard dobbelseng med Lotte og Karianne.
Æ har kjørd 3 stk på ein scooter.
Æ har sjett solnedgangen på stranda.
Æ har jogga i morgendis så kald at æ puste frostrøyk.
Æ har sjett 5-6-7åringa påtatt sæ mamma/papparollen.
Æ har gitt mat t takknemlige og utakknemlige folk i slummen.
Æ har kjøpt samosa t gatetiggera.
Æ har fått skreddersydd indiske drakta t mæ.
Æ har spist mango rætt fra treet.
Æ har fått servert verdens beste indiske retta, heimlaga.
Æ har deltatt i Goa Marathon.
Æ har fått henna av ei jente i slummen.
Æ har vorri gjest i et indisk bryllup.

Det her e bærre nånn få eksempla i et hav av opplevelsa æ har hatt. Såklart trives æ her!
Men! Æ gle mæ t å kåmm heim og, det æ gle mæ mæst t e små enkeltting, hverdagen kjæm vel fort nok uansjett.
Men å sætt fot i Norge og fyll lungan med kald, frisk luft, det gle æ mæ t! Og så gle æ mæ kjæmpemy t å træff igjænn Putim, boarder collien som æ låne me mæ på tur. Steikovn gle æ mæ t! Og mjuk sæng, sofaputa, det å slæpp å dra over gølvet på badet kvar gång æ har dusja, å ha en rein og ryddig heim, eta grovbrød med leverpostei, smågodt, drekk kaldt vatn fra springen.. Og så gle æ mæ sååå my t å sjå LiseNils sin nye verdensborger, Trym! Utrulig kjedelig at hainn kom t mens æ va her, men han e fortsatt knøtte liten :-) Og tanteongan min savne æ my! Og hæst... janei, det bli vel greitt å kåmm heim og, men ferr dåkk som ska omgås mæ den første tia; vårrå obs på dårlig humør.

I mårrå har æ siste dag på jobb, det bli tussi! Sa det t kollegaa og onga i dag,, og søøte, snille Mahadevi tok t tåran!  Så da satt vi og grein litt ilag. Merkelig korr fort man kan bli gla i følk altså. Men no har æ jobba på Asha Deep i omtrent 8 vækka tru æ, så æ e jo på en måte som en ansatt, som Mahadevi sa.
Så æ har kjøpt en drøss med godteri som æ ska ta med rundt i slumman i mårrå, så ongan huske mæ me et smil, hæhæ :-D
Og så ska æ hold rundt Mahadevi kjæmpelæng, og så ska æ stjel en lang klæm fra både Anand og Amol og Swanka. Og så ska æ skrik en skvætt på scootern heimover fordi æ itj sjer dæm nå meir, åsså ska æ helt sekkert besøk dæm igjænn før æ fer heim læl :-p
Og æ lovt a mamma å kåmm heim. Så får æ vel hør på hu da.

Æ kan gnål i evigheta, men no e her innlegget allerede ferr langt, så æ sei det bærre sånn; VRÆL! Æ vil itj, men det bli sekkert fint å kåmm heim. Kosepå :-*

IndiaLove ❤️

Åååååh, æ ælske India, æ ælske Goa! Det e under ei mnd t vi ska heim og det e fælt å tænk på. Æ ska definitivt tebake hit, og det ska itj bli læng t. Æ vil itj heim, æ vil itj heim, æ vil itj heim!

Jovesst har India sine dårlige sia, som e meir eller minnjer uungåelig, men flyten her e så fin, menneskan e så fin, ting e så ænkelt og så fritt! Du trøng itj å vent på lønning ferr å gå ut å eta, du trøng bærre å sjå i kjøleskapet og finn ut at naaah, i can´t be bothered. Åsså hoppe du på den søte, humørsyke scooter´n som itj bestandig starte på første forsøk, kanskje heller ikke andre, kanskje itj ein gång når du bruke choke´n, men når du må trø t med muskelkraft for å få i gang den, så svikte den itj. Og ska du ha nå fiksa på den, som oljeskift, ny lyspær i bremslysan, stramma bremsan f.eks, så koste alt det der ca 120 rupee, eller ca 13-14 NOK.

Så har du menneskan da. Dæm e fin sjø, kan desverre itj snakk på vegne av aill, men dæm vi møte e stort sjett fin. På Asha Deep f.eks., der starte da´n som regel med en samtale med Swanka (Sir) som e boss´n. Han fortæle om El Shaddai, India, Goa, folk og alt mellom himmel og jord. Aill i El Shaddai ælske Swanka, hainn e så fin en fyr. Hainn sjer litt mongol ut fordi hainn e fra nord, og så e hainn ca eitt hode kortar einn mæ. Innte nylig hadd hainn halvlangt hår som hainn satt opp i hæstehale. Dritkul type! Mens vi snakke kjæm Anand eller Amol med en kopp chai t oss, nammenam! Og så fer vi ut i slummen med Anand, Amol og Mahadevi, fieldworkeran.
Anand og Amol e som Knoll og Tott. Dæm snakke høylytt t kvarteinner på hindi og har rar humor, tru æ. I starten snakka vi itj så my ilag, æ tru itj dæm likt oss nå særlig. Men så fekk vi med oss Tobe på laget, og hainn va supermann i dæmmers auvva. Og sia Tobe hang med oss, så fekk vi og snart innpass i gjengen. No e det store glis og ”how are you” når vi kjæm, og vess ein av oss e bort så bli dæm litt skuffa.
Mahadevi e så søt og uskyldig, tilsynelatende i værtfaill, men en liten rakker egentlig. Hu e vældi glad i nærkontakt, nåkkå som va litt merkelig ferr mæ i starten. Hu kan lægg hainna si på låret mitt og hold den der heile kjøretur´n, eller sætt sæ helt innte dæ sjøl om det e 1 meter med sitteplass t overs. Men no e det itj så rart længer, no klæmme vi og flætte håret t kvarteinner og e rættele barnslig. Hu e gravid, men det e hæmmelig, og mann´hennes jobbe på Little Acorns. Så hu e litt tufs nånn daga, sjer ut som livet har gitt a ein på tygga, men hu møre opp dag ætter dag, så sitt a heller å spøtte ut av vinduet på bil´n vess hu e litt spyklein. Men hu e en smule fjern da, hu sei hu e 2 mnd på vei og ska barn i november... det vil sei 11 mnd graviditet, men det gikk an ja, sa a. Æ håpe hu slæpp, ferråseiesånn.

Og så har vi ongan da. Herlighet, ongan. Hjerte, hjerte! Vi møte jo stort sjett samma ongan kvar dag, og lære oss navnan dæmmers og utviklinga dæmmers og veit litt om koss vi ska motiver dæm. ”Mine” onga, som æ undervise på formiddagen, e så fin! Æ sitt som regel alein me dæm, mens Amol, som egentlig har dæm vandre rundt i slummen og snakke med folk. Æ prøve å gjør litt kjedelige ting først, og så tægne vi eller leike, søng eller danse, gjør yoga eller nå ainna snålt. Sist vækka hjalp vi t med Goa Marathon så vi va bort et par daga, og mandag tok vi fridag, så når æ kom på tirsdan, så hadd dæm samla et knippe tægninga t mæ med ”i love my Nina teacher” o.l. på. SMELT! Da va det itj så nøye om dæm hadd lus, da stjal æ en stor gruppeklæm og tørka en tåre i øyekroken.
No har dæm t og me byinnt å ta med mango og Guava t mæ, og ein dag kom t og med eine bestemora som bur rætt atme der æ undervise, med 4 guava t mæ. Så spreng dæm heim og hente kniv og salt, så æ ska få eta det med ein gång.
Og når det e på tide å pakk i hop og fårrå heim, så spreng dæm ætter bil´n og rope ”bye, teacher” tusen gång.

I den slummen vi e på ættermeddan e det og vældi fine onga, men det e ei spesiell ei som æ har fått litt hjerte for. Hu heite Nagama, ca 9 år kanskje, og i starten sto hu bærre i bakgrunn med eine brorin sin på hofta og såg på at de ainneran gjor skoleting. Æ spord Anand koffer, og hainn svard at hu itj går på skole. Så æ bestæmt mæ ferr å gi hu litt ekstra oppmerksomhet... det går treigt, og kanskje rækk æ itj å lær a all verden,  men når æ kjæm så kjæm hu sjenert bort mens hu glise bredt og e ivrig på å lær nå nytt. Evt akkurat det samme som sist, fordi det itj gikk inn helt...

Æ må nevn et par ”Friends of El Shaddai” og. Dvs at dæm jobbe litt for El Shaddai og lægg igjænn litt pæng t dæm, men styre stort sjett dagan sjøl og e egentlig på ferie.
Kevin og Marek (tidligar kallt Marrick, my bad) e to kara vi hi vorti vældi glad i. Kevin e en australsk snekker som av og t lætt kjerring vårrå kjerring fordi han bærre måå t India. Hainn e på Shanti Niketan, skolen, kvar dag og undervise i sløyd. Hainn e en artikar med mang kvikke kommentara som  hi kommi hit i fleir år.
Marek e polsk engelskmann, og hainn e en livets mann! Hainn har ei forferdelig forhistorie, og no leve hans livets glade dager med litt jobb og mytji moro. Hainn e 50+, men går stadig på tranceparty og vart med mæ på bollywood-dans når ungdommen svikta, og når æ itj koinn bli me sjøl sist vækka så for hainn jaggu alein! Æ har aldri sjett hainn uten et digert glis klistra på trynfjøla.
Bægge dæm to har no forri heim, og det e så kjedelig! Så fint med litt testosteron i der her hønsehuset.
Helen og Dean fra Amerika e og to vældi flotte menneska, som har gitt oss mang fine tips t ka vi bør finn på her i rundt og Dean har ei vældi spennende historie om da han møtt den norske kongen, som hainn nekte å fortæl før vi møtes igjænn. Vi e herved invitert t Pensylvania.

No ska itj æ gløm dæm æ bur med! Dæm e en herlig gjeng, med unntak av to litt tørre tyskera. Å bu 3/5/6 jenta ilag byr på litt drama når man itj e vant med sånn, men æ e gla i kvar og ein av dæm og vi e stort sjett flenk t å ta ting ved rota og årn opp i ting kjapt. Æ håpe inderlig at det e vennskap som vare fortsatt når vi kjæm heim, for her deles både intime detalja og flaue opplevelsa, vi snakke om ting som æ håpe aldri forlate det her landet. Av og t bli det meir einn nok kakling, så æ trøng mine egne utflukt i blant, men det e arti å bu i kollektiv igjænn, når man veit det har en ende ;-p

Åsså e dæm jo så flenk t å hjølp oss når vi trøng nåkkå her i El Shaddai. Jojo, det e my vi rynke øyenbrynan ferr, og det e my vi må klag på, men e vi dårlig eller syk, så tar dæm vældi godt vare på oss.

Åsså e det jo itj feil med varme og sol stort sjett heile tia. Faktisk, under maratonet så rægna det. Og ræstn av søndan. Det e itj vanlig altså, med regn i mars, så det va jo typisk at det skoill kåmm når det va maraton og vi mått kjør scooter i regnet på tilimårrån. Og det hølja  ned altså..!
Men det va jo litt forfriskende for en varm trønder, i grunn.

Og så ælske æ at det e dyr overalt. I slummen spreng det høns og katta under stol’n min når æ undervise, langs veian sjer du kyr og oksa og kælva som går å tygge drøv og knapt nese bildan og scooteran som suse forbi dæm. Hoinnan e overalt, nånn vil bærre jag dæ vækk asap, men nånn igjænn vil bærre ha litt hjølp med å klø på loppestikkan sin. I hagan vårres bur det mang katta, men ChooChoo e spesiell. Vi utvikle sakte, men sekkert et tillitsforhold og i dag åt a ost fra handa mi, hurra! Hu die kattonga, 4 små og ein ganske stor. Alle skal få!

Åsså e det my som skjer i grunn, i mårrå e det Holi, fargefestival, der folk kaste farga på kvarteinner i pudderform eller i vannballonga osv. Æ har egentlig fri, men ska jobb læl, fordi det har vorti litt meir fritid einn æ hadd tænkt. Så det bli vel fargerikt i slummen i mårrå, håpe æ e dynka i alskens farga når æ kjøre heimatt :-)
Så har vi deltatt i Goa Marathon, Lotte og æ sprang 5km og Marte sprang 10km. Og så va det jo carneval, mytji marked gjennom uka, det e yoga og bollywooddans, man kan fårrå på elefant- og krokodillesafari, my vannsport... India e rått, rætt og slætt!! Anbefales på det sterkeste for dæm som har et litt åpent sinn :-)

Hello ev´rybody!

Æ glømt at æ hadd en blogg. Har æ fortsatt lesera?
Her i Parra House går no livet sin vante gang. Philippa fra UK har fløtta in, Lotte har kommi heim i dag og i mårråtili kjæm det et (visstnok) superkristent pensjonistpar fra Tyskland og fylle opp det siste tmme rommet i huset som hi stått tomt i heile to daga, sia Tina og Andi for heim. Va trist å sei hade t dæm, dæm har vorri t stor hjølp for oss i vår fortvilelse og forvirring over koss ting fungere her i landet. Dæm har guida oss rundt i store dela av Goa, dæm har lærd oss å prut og å kjør fra politiet, dæm har hjølt oss å masa på internettfolk, rørleggera, brødmann (vi får brød levert på døra kvar dag) og rætt og slætt bærre lærd oss å rest på hauvve og løft skuldran når rare ting skjer.
Dæm va absolutt ikke glad ferr å fårrå heim sjøl, og æ håpe æ sitt med den samma følelsa om ei drøy måna sjøl.
Joda, såklart bli det godt å kåmm heim t familie, vænna og dyran som æ e så glad i, min egen leilighet der æ kan vårrå alein når æ føle for det og ha det så ryddig som æ bærre vil (8 beboera = mytji rot), men æ har itj heimlengsel og det e ingenting æ savne så vældi.
Kanskje en behagelig sofa med puta i. Og bilen min med stereoanlegg. Og ein steikovn. Men det e itj så store savn.

Førri hælga va vi på carnival i panjim, såg en parade a la 17.mai-tog bærre my meir energisk og rio de janeiro-aktig. Sjøl om Tobe har fløtta ut har vi sjett hainn titt og ofte, så hainn va med dit, og søndag joina hainn oss på stranda.
Æ har itj nå forhold t ungan som e på stranda i hælgin, det e dæm som går på El Shaddai sin skole og bur i hjemman som El Shaddai driv, så æ har væld å heller bruk praksistiman min på Asha Deep, for om 3 uka har æ jobba meir einn det som e påkrevd.

Så æ spællt strandtennis med Tobe og nånn unga,  og så lunsja vi og sa hade t Tobe på årntli, ferr hainn og farin reist videre rundt i India. Triste greier, man bli fort kjent med og glad i folk man bur med. Nuvel, vi møtes vel igjen en gång i livet.

Har fortsætta å jobb på Asha Deep, kun mæ som volunteer no som Lotte har vorri bort og Tobe har slutta, men det e itj fali, itj! Har lærd mæ mang av navnan t ungan, sjøl om dæm e vanskelig. Her e et utvalg insiske navn: Sneha, Tanu, Ganesh, Aditya, Arti, Roshni, Amol, Anand, Mahadevi (DET tok tid å lærd, det!), Raju, Nerendera, Prekash, Nagamma, Kehmanna... og nei, æ har itj møtt nånn som heite hverken Rajesh eller Koothrapali ;-)
Men Priya e ganske vanlig navn.

Tirsdan tok Johnny oss med rundt så vi fekk sjett aill hjemman El Shaddai har, som, med et unntak, e reine gutte- og jentehjem.

Onsdan tok æ fri, pga ryggsmerta og søvnproblemer. Æ har itj hatt EI god natt her, og av og t går det hardt utover psyke og humør og energinivå.
På ettermiddagen pakka æ sekken og kjørd t finaste hotellet æ nånn gång hi sjett for å tilbring nånn tima ilag med familien t Lotte. Herlighet så bortskjemt æ e! Vi va ut å spist og så låg æ over på hotellet, og dåkk skoilla sjett den frokostbuffee´n! Æ va så mett at æ ruilla ut, og æ fekk t og med bacon! Oh, åsså saltstenger fra Norge. Tenk at saltstenger kan vårrå eksotisk...

På ein liten time gikk æ fra overdådig luksus t slum. Men det gjøkke no´, slummen e i grunn ganske trivelig. Æ suns det e artiar og artiar der ferr kvar dag, på torsdan hadd vi ”yogatime”, det ironiske va at det einaste kvite mennesket der va yogalærer ferr 8-10 inder-barn. Tok litt styrke og da, haha, for nå tryna dæm hadd når dæm strækt på eller brukt en muskel dæm sekkert itj vesst dæm hadd. Itj my fokus på yoga i slummen, itj!
Men seinar på da´n, på sjølve shelteret va det ei jente som sto på ein fot, med ainner foten bak nakken. Hu vesst litt meir om yoga einn mæ...

Æ jobba fredag og, for å ta igjen onsdan, men for litt tili ferr å fårrå på bollywood-dans igjen. Her gången hadd æ med mæ Marrick, en arti ungkar fra UK som like gjerne går på tranceparty som middagsselskap, sjøl om hainn e godt opp i 50-åran. Arti type :-p
El Shaddai har mang ”friends” som bærre e her me sine egne misjona,  Andi og Mauricio  e fotballtrenera, Kevin fra Australia e sløydlærer,  Helen og Dean fra USA driv ei webside og printe ut bilda av folk, Marrick tar og my bilda og samle in pæng for El Shaddai i UK, bl.a. ved å sæll sækka og væska som hainn importere herifra og ainna folk går litt i mellom forskjellige veldedige organisasjona og vifte litt med pængan f.eks.

Vi bli litt overraska at vi sjer så mang ”eldre” her, vi truidd Goa va ein hip plass for ungdommen, men vi sjer fleir kvite med grått og krøllåt hår einn dreads.

I dag har vi sløva på stranda igjænn, og ainneran hi jobba, mens æ gjekk mæ en tur langs stranda. Spennende opplevels, plutselig va stranda nesten øde med unntak av 10-15 kyr som sto å klødd kvarteinner, og i neste øyeblikk va stranda proppfull. Av indera. Og kun æ va kvit. Æ følt mæ litt ensom og misplassert, og 5-6 stk invitert mæ med på svømmetur og spord mæ ”where´s your boyfriend?”. Så æ snudd æ...

Lotte hi kommi heim i dag, hurra! Og jaggu hi a forlova sæ sia æ såg a sist! Det går ferr sæ i India sjø, men det e altså en nordmann ved navn Bjøro hu har forlova sæ med og ikke en inder. Men apropos kjærleiken, i mårrå ska vi i bryllup. Nånn som står oss vældi nær. Det e dama (eller jenta?) som hi sydd churida´an vårres, som vi hi møtt ca 5 minutt t sammen. Det e itj sjølve brullypet da, men en etterfest, det bli gøysamt vett! Jaggu bra æ hi vorri på 3 bollywood-tima, tænke æ stjel showet rimelig fort

Update from Curryland

Oh Emm Gee, vi e halvveis i oppholdet vårres omtrent.  Sprøtt å tænk på, på mang måta føles det som om vi nættopp kom hit, i ainna tilfella føles det som om vi bestandig hi vorri her.

Sia sist har Julia fløtta ut og Volga og Marte har overtatt rommet hennes. Dæm går barnevern og jobbe i første omgang på Shanti Niketan, El Shaddais uformelle barneskole. Æ har fortsetta å jobb på Asha Deep-shelteret i Panjim, der trives æ vældi godt. Einaste aberet e at det e minst 30 minutters kjøretur på highway'n kvar vei. Men me 4dagers arbeidsuke går det egentli vældi bra ;-)
Bli godt kjent me ungan i slummen ætterkvart, ferr her besøke æ samme slummen kvar dag, med nånn få unntak, og av og t lætt vi lesing vårrå lesing, og så leike vi bærre. Som i går, da vi sprang rundt i sanda mellom palman og leika blindbukk og hoppa taug og ”fire in the mountain” i barfotan.

In other news så har itj uflaksen min avtatt helt enda, æ mesta halve tanna mi ei natt her blant ainna. Men tannlegen e itj avskrekkende her, fekk time dagen ætter vi bestillt, og æ fekk ei ny fylling t den svimlende sum av 500 rupee, eller 60 NOK. Men Lene, du kan gjerne sætt opp ein time t mæ i april ein gång,  takk ;-)

Men! Æ tru bloggen min virke litt negativ, så no ska æ vårrå positiv her. India e et dritkult land, æ hi allerede bestæmt mæ ferr at æ ska reis tebake hit, bli me den som vil. Æ føle mæ så fri her, møte utrulig my fine folk, både indera og folk fra ainna land, det e bestandig nå spennende å sjå på, og vi får nye aha-opplevelsa omtrent kvar dag. Vi har bestandig my å snakk om ætter en arbeidsdag når vi e spredt litt rundtomkring, om rare ting som inderan gjør eller ting vi har sjett på vei t og fra jobb. Mannfolk som står å pisse i veikanten e vanlig, men når æ såg ei halvgammel kjerring som satt rætt atme highway'n og tørka sæ bak fekk æ litt hakaslepp, bl.a. Eller måten dæm straffe ungan på, dæm slår som sagt, eller så ber dæm ongan stå framoverbøyd me hodet mot bakken uten bøy i knærn og fengran i øran. Og aill menneskan som flire av mæ når æ e ut å jogge, og hoinnan som e så uvant me folk som spreng at dæm reise bust, flekke tenner og omringe dæ fordi det må jo vårrå nå gæli som itj e rætt! Eller jentan i slummen som satt sæ ned på betongen framom inngangsdøra og tissa. Sekkert my meir æ kan nevn, men poenget va at det e my som e annerledes her einn heim i lille, streite Norge.

Tobe har óg forlatt oss no, hainn fløtta ut i går, torsdag, for å reis India rundt me sin Hippie-pappa. Triste greier, no e det næstn itj en hane igjen i hønseflokken, kun Andi, og hainn og Tina reise fra oss næste torsdag!
Og ikke nok med det, Lotte har besøk av familie og kjærest, så hu har fløtta ut for en periode hu og. Men hu møte vi litt innimellom læl da, no snart ska vi møtes på bollywood-dans bl.a. Der va vi sist fredag og, herlighet, det eeee så arti!
I mårrest drog Marte mæ med på bakkeintervalla kl 7:30 da, så æ får virkelig forbrent kaloria i dag. I frykt for å bli tynn så har æ fyllt på med et kakestykke allerede.
Volga og æ sitt nemlig på German Bakery på studiedagen vårres, vi e frøkteli produktiv! Æ har bl.a. laga det her blogginnlegget, lasta ned en app, lest litt på Facebook, posta et bilde på instagram og sendt en snap eller to. Volga har sjett litt seria, hekla litt, sendt Mail med skolen, posta bilde på instagram hu og, og vi bægge har prata me mamma’an vårres og hørd musikk. Jo, og så har æ faktisk skrevvi ned nånn hoinner ord t bacheloroppgaven. Faktisk.

På mandan kjæm det vesst ei ny dame som ska jobb som frivillig lamme oss. Tru vi. Det e som paradise hotel det herre, folk kjæm og går, aill e utrulig pen og veldreid og vi e en knallintelligent gjeng!

Kort innlegg det her, men bollywood venter. Håpe dåkk har det fint i gamlelandet, høre Ole har herja litt me dåkk. Vi har bærre sol vi. Sånn t opplysning. Ca 35 grader. I tilfelle dåkk lurd. Varmt altså. Tørt og varmt. Åsså bli vi litt brun. Itj så my rød længer. Joda. Neida. Joda..

Heiiiii

Slum, bachelor, sjuttu og rød hud

Wow, 4 arbeidsuka e unnagjort, i mårrå e det ei mnd sia vi forlot Norge. Tia går fort og sakte, litt om ein ainn.

Her vækka hi æ jobba på et shelter som heite Asha Deep (lysets håp eller nå i den dur) i Panjim. Panjim e en forholdsvis stor by me sabla my trafikk. Kan ikke sammenlignes med f.eks Oslo der man kun har ett kjøretøy i bredda pr felt. Her snakke vi 7-8 scootera og et par bila pr 5kvm ca. Æ svetta litt (meir einn vanlig) da æ kjørd ut på highway’n på vei t jobb på tirsdag, med Julia bakpå og super-speedy Tobe som veiviser. Men det gjekk bra det! Tar fort en drøy halvtime å kjør.
På Asha Deep e det ganske likt Little Acorns, vi e med fieldworkers ut i slummen og undervise ongan, gir dæm oppgava og leike me dæm og gir dæm kjæks eller nå.
Klasserommet e like primitiv, æ får en stol å sitti på og ongan sitt spredd på et teppe, mens katta og kyllinga spankulere imellom dæm.
I tillegg t undervisning, så kjøre dæm ut mat i slumman fra Asha Deep. Vi pakke mytji ris og litt saus, kjøre rundt og gir ut t faste slumma. Absolutt alt ska dokumenteres i El Shaddai, så fieldworkeran tok 70 000 bilda av Julia og mæ når vi ga ut matpakkan. Føles corny å stå å glis mens vi bægge heill i pakken. Men sånn gjør dæm’e, og det e vel bærre å ta skikken dit man kjæm, vel?
Ein dag skoill vi tilbring nånn tima inn på shelteret, som e som en slags SFO der dæm gjør læksan og så leike dæm. Æ skoill lær dæm å brætt ninjastjerna av ark. Oh... My.... Gorilla! Ongan i India e rimelig disiplinert, men nånn hi glømt tå å lær dæm å vent på tur og rækk opp hainna  når dæm ska spør om nå.
20 heinner va konstant oppi trynet mitt og desibelnivået va langt høgar einn øran min va komfortabel me. Men ongan fikk no laga der stjernan sin og det va no fint!

Nok om det, ellers har her vækka vorri prega av sjuttu (diaré) og oppkast. Vi hi hatt det aill tre norske torsk. Trøng vel itj å gå nærmar inn på det, dåkk veit koss det derre foregår. Evt ta kontakt for nærmar forklaring.

To nye norske hit-studenta har kommi hit, Volga og Marte fra barnevernkullet kom på torsdag. Det e itj plass t dæm i huset enda, så dæm vart plutselig plassert t en doktor som vi itj hi hørd om før. Samma kveill’n va vi ut og spist med Anita og co (har vesst vorti en ukentlig greie det der).  Vi kom seint, så vi bestillt mat ganske læng ætter de 12(?) ainneran som allerede va der, men no ska du hør ka som skjer når vi har ei blondine med på laget. Vi bestille sist og får mat først ;-) Takk,  Lotte! Fint når vi e på lag, men når hu får 7 fleir bønner i tomatsaus einn Karianne og mæ, eller hu får kniv og vi bærre får skjei, daaa....! Vurder å farg håret mitt kanskje...? ;-)

Fredag hadd vi første årntlie studiedag. Vi har vorri uten nætt heile uka, meir eller minnjer, så vi for t German bakery i Anjuna. Fekk starta på bacheloroppgaven, men når vi har hatt internettørke heile vækka, så va Facebook og snapchat utrulig fristende det og. Volga og marte kom inom og spist lunsj lamme oss, så kom Tobe og skremt dæm vækk. Vi skoill egentli på Bollywood, men Lotte va magedårlig og Karianne villa itj bli med, så da droppa vi det og hang videre på GB. 6 tim satt vi der ;-p. Gikk t yogatrenern sin restaurant og kjøpt oss takeaway ætterpå, og litt snop og så hang vi bærre heim her. Givende dag!
Men kveldan i De Souza House/ Parra House e så koselig! Enten vi har nett eller ei. Vi stampe oss 4 stk ilag i en treseters sofa og sjer film på ipad eller pc, eller så fikse vi me blogg og dagbøker, spælle gitar, file fota, lakke negla, tegne henna... Jaa, bli trist når dæm fer altså, men Julia bli erstatta av Marte og Volga t torsdan da så det bli værtfaill itj tomt her!

Lørdan for vi på yoga! Årntli yoga, ashtanga yoga. Amerikansk instruktør og svenske assistenta. Det vard i 1,5 time,  Lotte og æ som deltok. Va kult, men litt dyrt der vi va så vi ska prøv å finn ein ainna plass og gå litt regelmessig. Men neste fredag bli det Bollywood!
Så va vi i Mapusa og kjøpt oss stoff, vi ska få sydd oss Charudi(?), en indisk drakt som består av buksa, en lang tunikalignende topp og et skjerf. Æ endt opp på knallrosa. Bli nok pent brukt ;-)

Æ våkna såklart tili i mårrest, sjøl om vi itj va i sæng før kl 3:30. Jogga mæ faktisk en tur 😁  så hi vi vorri på stranda og jobba med rødfargen, klard å brenn oss i dag óg, vi! Karianne vart dårlig i gårkveill og va våken i heile natt, så hu va itj me :-/
No e æ trøtt og rød, og ska t å kryp under lakenet mitt for å lad opp t ei ny vækka på Asha Deep :-)
Nattata!